Redigerer Østromerriket (avsnitt)

== Keiserrikets arv ==
Østromerriket hadde en tendens til å gjenforme seg etter rikets skiftende situasjon, og var datidens mest stabile europeiske stat. 
Dets militære og diplomatiske maktapparat sikret Vest-Europa fra mange av de mer ødeleggende invasjonene fra øst, i en tid hvor de kristne kongedømmene i vest sannsynligvis ikke ville klart å forsvare seg tilstrekkelig. Østromerriket, som var truet av fiender gjennom hele sin lange levetid, dannet et effektivt skjold mot perserne, araberne, seldsjukkene og for en stund, osmanene.

=== Religion ===
[[Fil:Christ_Pantocrator_Deesis_mosaic_Hagia_Sophia.jpg|thumb|Mosaikk fra 1100-tallet i kirken [[Hagia Sofia]] i Konstantinopel.]]
Den før nevnte bruken av ordet «romersk» om det som er knyttet til Konstantinopel, lever på religionens område til en viss grad videre på [[arabisk]] blant kristne i området innerst ved Middelhavet mellom Tyrkias og Egypts grenser. De kristne som sluttet seg til bysantinsk tradisjon i disse områdene fordeler seg i dag mellom  [[den ortodokse kirke]] og [[den gresk-katolske kirke]], som følger [[gresk ritus]], men i lærespørsmål tilhører [[katolisisme]]n og anerkjenner [[Pave]]n i [[Roma]] som overhode. Paradoksalt nok er det de ortodokse som går under betegnelsen «romere», mens katolikkene kalles ''melkitter'', etter malak (= konge), noe som snarere bringer tankene henimot en statskirkelig størrelse.

Østromerriket introduserte kristendommen i store deler av Øst-Europa, noe som etter hvert førte til etableringen av det såkalte bysantinske samvelde (et uttrykk oppfunnet av historikere på 1900-tallet). Tidlige østromerske misjonærer<ref>Eksempelvis brødrene [[Kyrill av Saloniki|Kyrillos]] og [[Methodios]] som misjonerte i Øst-Europa på 800-tallet. På 900-tallet ble [[Kievriket]] kristnet av storfyrst [[Vladimir I]] under sterk påvirkning fra hans hustru [[Anna Porfyrogenita]], datter av den østromerske keiser [[Romanos II Porfyrogennetos]].</ref> spredde den ortodokse kristendommen til de slaviske folkene, hvor det fortsatt er den dominerende religionen, spesielt i dagens [[Bulgaria]], [[Romania]], [[Nord-Makedonia]], [[Serbia]], [[Russland]] og [[Ukraina]], og den er fortsatt [[Hellas|grekernes]] religion.

Mindre kjent i Vesten er den innflytelsen som bysantinsk religiøs autoritet hadde på millioner av kristne i øst og sør – de [[koptisk kristendom|koptiske kristne]] i [[Egypt]] og [[Etiopia]], og de kristne i [[Georgia]] og [[Armenia]]. Dette er kirker som i det vesentlige deler ortodoks tro, men til dels skiller seg ut ved at de ikke har sluttet seg til alle dekreter fra [[konsilet i Kalkedon|konsilet i Khalkedon]].

[[Robert Byron]], en av 1900-tallets [[grekofil]]e, hevdet at Østromerrikets storhet kom fra det han kalte en trippelfusjon; en romersk kropp, et gresk hode og en mystisk sjel.

=== Kunst, arkitektur og litteratur ===
[[Bysantinsk kunst]] og [[bysantinsk arkitektur]] var stort sett basert på kristne historier og kristendommens personligheter. [[Ikon (kristendom)|Ikon]]er var et viktig innslag i ortodoks religiøs praksis. I sine kirkebygg gjorde bysantinernes utstrakt bruk av [[kuppel|kupler]], [[arkade|buegang]]er og planer utformet som ''[[gresk kors|greske kors]]'', med fire like lange korsarmer. Utallige eksempler på gamle bysantinske kirker, med deres tradisjonelle mosaikker med helgener og scener fra Bibelen som motiver, eksisterer fortsatt som minnesmerker over bysantinernes avanserte arkitektur. Mot slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] inspirerte bysantinske bygninger en mindre bølge av [[ny-bysantinsk]] arkitektur, spesielt i Russland.

Et annet område hvor bysantinerne utmerket seg, var i praktisk litteratur. En rekke kompetente forfattere, både menn og kvinner, produserte mange verk av praktisk verdi på felter som offentlig administrasjon, militære anliggender og praktiske vitenskaper. Bysantinernes tidlige teologiske skrifter var viktige for utviklingen av vestlig filosofi, og deres historieskriving hadde stor innflytelse på senere russiske krøniker. Majoriteten av bysantinsk litteratur ble skrevet på klassisk gresk, men det ble etterhvert også skrevet litteratur på den mer folkelige varianten av det [[nygresk]]e språket, [[dimotiki]]. Det ble skrevet lite fiksjonslitteratur; det mest kjente verket er det episke diktet ''Digenis Akritas'', skrevet i en blanding av klassisk og middelaldergresk.

De fleste av skriftene var relatert til [[historie]], [[teologi]], [[biografi]] og [[hagiografi]]. Men bysantinernes kanskje største bidrag til litteraturen var deres metodiske arbeid for å bevare [[antikkens Hellas|oldtidens]] mesterverker og samlinger av tekster om spesielle temaer, for eksempel medisin, historie og matematikk, som de har overlevert til ettertiden med små revisjoner.

=== Økonomi ===
[[Fil:Constantinople 1453.jpg|thumb|Konstantinopel i 1453]]
Den bysantinske økonomi var den mest avanserte i Europa i mange århundrer. Den bysantinske [[solidus]] var foretrukket som internasjonal myntenhet i 700 år, til denne rollen gradvis ble overtatt av mynt fra de italienske handelsrepublikkene etter 1204. Keiserrikets rikdommer var uten like i Europa, og Konstantinopel var en av de rikeste byene i verden. Den økonomiske velstanden ble godt hjulpet av at Østromerriket var det viktigste av de vestlige endepunktene for [[silkeveien]]. Konstantinopel var også det viktigste kommersielle sentrum i Europa gjennom det meste av middelalderen. Da [[osmanere|osmanene]] beseiret byen, stengte de landveien mellom Europa og Asia, og dette begynnelsen til slutten for handelen langs silkeveien.

Bysantinsk handel var ekstensiv og lite kontrollert av staten. Rentenivå, profitt og priser ble regulert av lov og håndhevet gjennom et laugsystem. Import og eksport ble beskattet med et stabilt nivå på ti prosent. Det var aldri arbeidsløshet, arbeidstakere var beskyttet mot urimelig oppsigelse, og det ble krevd at enhver arbeidsfør som gikk ledig skulle ta arbeid fra det offentlige. Rikets økonomiske grunnlag var handelen, Konstantinopel var et viktig knutepunkt både for handelsveiene øst&ndash;vest og nord&ndash;sør, og Trapesunt var en viktig havn for handelen med østen. De eksakte handelsrutene varierte noe over tid på grunn av kriger og ustabile politiske situasjoner

Råsilke ble brakt til riket fra [[Kina]] og [[India]], og det ble vevet fine brokader og sydd klær som ble solgt til høye priser over hele den kjente verden. Keiseren hadde monopol på silkehandelen, og råsilken ble raffinert ved keiserlige fabrikker og solgt til autoriserte grossister. Senere ble silkeormene smuglet inn i keiserriket, og egen produksjon kom igang og gjorde importen av silke  mindre betydningsfull. Andre eksportvarer var gull, smykker, emaljearbeider og utskårne arbeider i [[elfenben]] og halvedelstener. Det ble produsert vin som ble eksportert nordover. Pelsverk, [[slaveri|slaver]], [[tømmer]], [[metall]]er og [[rav]] ble importert fra nord, og tørket fisk ble importert sørfra.

På [[11. århundre|1000-tallet]] begynte forandringene som etterhvert skulle undergrave den bysantinske økonomien. Italienerne skaffet selv silkeormer, noe som førte til at det keiserlige monopolets verdi ble kraftig redusert. Korsridderne forandret handelsrutene til fordel for de italienske bystatene, og tyrkernes territoriale anneksjoner førte til at Konstantinopel ble tvunget til å finne nye måter å skaffe mat til befolkningen. Av politiske og militære grunner ble keiseren tvunget til å gi de italienske kjøpmennene skattelettelser. Korsfarernes plyndring av Konstantinopel i [[1204]] var en økonomisk katastrofe for keiserriket. Selv om [[Palaiologos-dynastiet]] gjenvant byen, klarte keiserne aldri å stable økonomien på beina igjen.

=== Lov og viten ===
[[Fil:Meister der Kahriye-Cami-Kirche in Istanbul 005.jpg|thumb|350px|Østromersk [[mosaikk]].]]  
Østromerriket spilte en viktig rolle for videreføringen av klassisk viten til den islamske verden og til renessansens Europa. Keiserrikets rike tradisjon for historieskriving bevarte den gamle kunnskapen som dannet grunnlaget for billedkunst, arkitektur, litteratur og teknologi. Sannsynligvis kan det trygt hevdes at [[renessansen]]s fremvekst var en følge av det grunnlaget som var lagt av bysantinerne, og den spredningen av kunnskap som skyldtes at mange greske lærde emigrerte til vesten etter rikets fall.

Keiser Justinians lovskrifter, [[Corpus Juris Civilis]], og revisjonene som senere keisere gjorde (spesielt [[det makedonske dynasti]]), var grunnlaget for utviklingen av [[rettsvitenskap|jus]] som et vitenskapelig fag. Lovskriftene la til rette for et mer utviklet system for ankerett, og innflytelse fra det bysantinske system for maritim lov gjør seg fortsatt gjeldende. Bysantinsk lovgivning har sannsynligvis bidratt mer til de moderne lover enn dets forgjenger, [[romersk rett]].

=== Administrasjon ===
Østromerriket skilte seg fra datidens andre stater ved å ha et halvprofesjonelt byråkrati i stedet for monarkens direkte styre. Den bysantinske administrasjon ble delt inn i tre grupper; den palatinske, den provinsielle og den sentrale. Innenfor dette kan systemet igjen deles i flere undergrupperinger. Juridiske og finansielle embeter ble fordelt blant de tretten permanente statsdepartementene i sentraladministrasjonen.

Riket bidro sterkt til utviklingen av politikk og styringssystemer som vitenskap. Det bysantinske byråkratiet ble et forbilde for mange av de systemer som de moderne nasjonalstatene senere utviklet.