Redigerer Østkant og vestkant i Oslo (avsnitt)

=== Arbeiderpartiet og Høyre deler byen i to politisk ===
Øst-vest-skillet ble dannet i en tid da få hadde stemmerett: I 1868 hadde 348 arbeidere stemmerett i Christiania, og bare elleve av dem brukte den. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898, kvinner i 1910.  Politisk har Oslo vært langt mer todelt enn resten av landet. [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] ble tidlig stort, mens folk med alminnelig inntekt ofte stemte på [[Høyre]] hvis de jobbet på kontor, i servicenæring eller offentlig sektor. Ved valget i 1906 hadde Høyre og Arbeiderpartiet til sammen 86&nbsp;% av stemmene mot 49&nbsp;% i landet som helhet, og denne dominansen av de to store partiene holdt seg sterk det meste av 1900-tallet. Av bystyrets 84 plasser vant de to partiene i perioden fra 1905 til 1938 til sammen mellom 70 (1905 og 1911) og 82 (1919).<ref>Kjeldstadli, Oslo bys historie, bind 4, side 271</ref> Ordførerne i Oslo fra 1900 til 2009 har vært fra de to partiene, med unntak av korte fungeringsperioder.

Høyre har vært vestkantpartiet og Arbeiderpartiet østkantpartiet. I 1915, da byen valgte fem representanter i enmannskretser, fikk Ap 11,8&nbsp;% i Uranienborg og 69,4&nbsp;% i Grünerløkka krets, mens Høyre fikk 81,1&nbsp;% i Uranienborg og 23,1&nbsp;% i Grünerløkka. I 1961 fikk venstresidens partier fra 64&nbsp;% (Gamlebyen) til 83&nbsp;% (Lilleborg) i østkantkretsene, og fra 17&nbsp;% (Vigeland-museet) til 45&nbsp;% (Katedralskolen) i vestkantkretsene.<ref>Øidne side 8 og 88, tabell side 13. Tallene for landet er fra [http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-25-3t.txt SSB]</ref>