Redigerer Ørland (avsnitt)

=== Før 1900 ===
Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i [[jernalderen]]. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som kan ha hatt en rolle i maktutøvelse, som tollbod eller tingsted.<ref>Geir Grønnesby «Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag» I: ''Viking'', 1999. Geir Grønnesby «Langhus fra eldre jernalder på Hovde» I: [[Fosen historielag|''Årbok for Fosen'']] 2000.</ref> En bygdeborg fra [[folkevandringstiden]] (ca. år 500) ligger på [[Borgklinten]], øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.

Herresetet [[Austråttborgen]] er kommunens fremste minnesmerke. Aktiviteten her er kjent tilbake til rundt år 1000. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt [[slaget ved Stiklestad|slaget på Stiklestad]] satt [[Finn Arnesson]] på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]]. Finns datter [[Ingebjørg Finnsdatter|Ingebjørg]] ble jarlehustru på [[Orknøyene]]. [[Inger Ottesdotter Rømer|Fru Inger til Austrått]] (1473–1555) og [[Ove Bjelke]] (1611–1674) er knyttet til Austråttborgen. Ove Bjelke utformet borgen slik den står i dag – en herregård med sans for symmetri og maktsymboler. Anlegget ble bygget rundt en middelalderkirke, og sto ferdig ca. 1656. Borgen brant i [[1916]], og var ferdig restaurert i 1961.

[[Storfosen gods]] har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. [[Uthaugsgården]], som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, [[Telegrafverket#Telegraf|telegraf]] og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum. Øygruppa og eiendommen [[Tarva]] tilhører Uthaugsgården inntil det ble overdratt til svigersønnen [[Johan Andreas Johansen]] i 1891.

På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med [[sorenskriver]] og [[fogd|fut]]. [[Fosen fogderi]] og [[Fosen tingrett|Fosen sorenskriverembete]] rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. 

Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.<ref>Bakken, Johan (red.). ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806007 Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003]''. 2003. ISBN 82-996641-0-1.</ref>  Tidligere hadde det vært meierier i Bjugn (Furunes, 1989-1977), Beian (1897-1911), Hellem (1899-1963), Lysøysund (1899-1916), Uthaug (1894-1920), og Vallersund (1891-1917).<ref>Morten Haugen. «Meierier og meierihistorier i Fosen» I: ''Årbok for Fosen'', 2011.</ref> Ørland har hatt kornmølle så langt tilbake man finner kilder, sildoljefabrikk i Lysøysund fra 1910 og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valmot, Odd | utgivelsesår = 1953 | tittel = A/S Lysøsund sildolje & kraftforfabrik | forlag = [Selskapet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908166 | side = }}</ref>