Redigerer
Første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Delegitimering av imperiene ==== Fra at [[imperialisme]] var en ubestridt og sentral del av noen få europeiske land før krigens utbrudd, førte krigen til at imperiene ble [[Legitimitet|delegitimert]], og prosessen med [[koloni]]enes selvstendighet begynte for alvor.<ref>Hobsbawm 1994, s. 209–211</ref><ref>Winter, Horne, s. 403–404, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Xu, s. 498–504, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>s. 12, Gerhard L. Weinberg, ''A World at Arms: A Global History of World War II'', 1994, ISBN 0-521-55879-4</ref> Utbruddet av første verdenskrig avsluttet en århundrelang europeisk dominans av resten av verden.<ref>Evans 2016, s. 715</ref> Bruken av fargede tropper fra koloniene mot hvite soldater i Europa, bidro til å undergrave imperiemaktenes legitimitet. Ved fredsslutningen ga ententemaktene kun selvstyre til land styrt av hvite, som Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, mens Wilsons 14 punkter hadde vekket håpet om selvstyre i mange andre land.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/the_paris_peace_conference_and_its_consequences|tittel=The Paris Peace Conference and its Consequences|besøksdato=22. mai 2020|forfattere=Alan Sharp|dato=8. oktober 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=Self-determination had implications far beyond Europe. "What effect," asked Lansing, "will it have on the Irish, the Indians, the Egyptians and the nationalists among the Boers? Will it not breed discontent, disorder and rebellion?"[51] He was correct, not least because the Europeans had dealt their own image of moral superiority a terrible blow in four years of brutal warfare.}}</ref> India hadde bidratt med om lag 1,5 millioner mann i militærtjeneste, men i stedet for selvstyre ble undertrykkingen skjerpet, som ved [[Amritsar-massakren]] i 1919.<ref>Morrow jr., s. 428–429, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Selv om første verdenskrig på kort sikt bidro til å befeste kolonimaktenes herredømme, bidro konflikten til å svekke deres legitimitet, og begynnelsen på imperienes avvikling kan settes til 1919.<ref>Morrow jr., s. 431, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Horne., s. 622, 636, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> <gallery class="center"> Indian reinforcements who fought at Givenchy in December 1914.jpg|Soldater fra Britisk India, på vei mot fronten ved Givenchy, desember 1914 Group of 6th Jats outside their billets (Photo 24-141).jpg|Soldater fra Britisk India, i Frankrike, juli 1915 Lieutenant Joshi (6282834444).jpg|Stabsofffiser fra Britisk India, løytnant Joshi Wünsdorf, Brandenburg - Moschee; Mohammedaner (Zeno Ansichtskarten).jpg|Tysk postkort fra den såkalte halvmåneleiren (tysk: halbmondlager) ved Berlin Gervais-Courtellemont Algerian Soldiers WW1 001.jpg|Innfødte soldater fra Algerie i Frankrike i 1914 Le fanion du 43e bataillon de tirailleurs sénégalais décoré de ka fourragère.jpg|Fargede soldater fra de franske koloniene, tilhørende Tirailleurs sénégalais, i 1918 Bundesarchiv Bild 146-2005-0169, Im Westen, farbige Kriegsgefangene aus Guinea (Afrika) Recolored.jpg|Soldater fra de franske koloniene som krigsfanger i Tyskland, originalbildet har en rasistisk kommentar Amiens St Acheul Carré musulman de la nécropole nationale.jpg|Krigskirkegård for falne muslimske tropper fra de franske koloniene </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon