Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Europas tapte anseelse ===

==== Indisk deltakelse i ententen ====

[[Fil:SikhsInFrancePostcard.jpg|miniatyr|Indiske soldater ankommer [[Marseille]] i september 1914 for å kjempe mot tyskerne på vestfronten]]
Ved utbruddet av krigen forsøkte Tyskland å bruke indisk nasjonalisme og pan-islamisme til sin fordel. De prøvde å få til opprør mot britisk styre i [[Britisk India]], og sendte en delegasjon til [[Afghanistan]] som oppfordret landet til å delta på sentralmaktenes side. Til tross for britenes bekymring for et opprør i India, førte krigsutbruddet til enestående utbrudd av lojalitet og støtte til Storbritannia,<ref>Strachan 2001, s. 809</ref> nesten alle de ledende indiske politikerne støttet britenes rekruttering, blant de også [[Mahatma Gandhi]].<ref>Xu, s. 488, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Olusoga 2014, s. 21</ref>

{{Sitat|Om vi lider nederlag denne gangen, vil vi muligens ha bedre hell neste gang. For meg er den nåværende krigen utvilsomt bare begynnelsen på en lang historisk utvikling, ved hvis ende Storbritannia lider nederlag som dominerende i verden. Kjennetegnet på det tyvende århundre må bli opprøret til de fargede rasene mot Europas koloniale imperialisme.|[[Colmar von der Goltz]], tysk feltmarskalk, øverstkommanderende i Mesopotamia 1915–1916.<ref>Strachan 2001, s. 814</ref>}}

Indiske politiske ledere fra [[Kongresspartiet]], og andre grupper, var ivrige etter å støtte Storbritannias krigsinnsats, da de trodde at det ville fremme selvstyre etter krigen,<ref>Xu, s. 502–503, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> slik de «hvite» koloniene (Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika) allerede hadde fått.<ref name=":12">{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/magazine-33317368|tittel=Why the Indian soldiers of WW1 were forgotten|besøksdato=25. november 2017|forfattere=Shashi Tharoor|dato=2. juli 2016|forlag=BBC|sitat=}}</ref><ref>Strachan 2001, s. 810</ref>

Ved utbruddet av krigen var den [[British Indian Army|indiske hæren]] tallmessig større enn den britiske. Rundt 1,3&nbsp;millioner indiske soldater og arbeidere tjenestegjorde i Europa, Afrika og Midtøsten, mens den sentrale indiske regjeringen og fyrstestatene sendte store forsyninger med mat, penger og ammunisjon. Totalt 140&nbsp;000 mann tjenestegjorde på vestfronten og nesten 700&nbsp;000 i Midtøsten. Tapstallene for indiske soldater under første verdenskrig var totalt 47&nbsp;746 drept og 65&nbsp;126 sårede.<ref>{{cite web |url=http://www.mgtrust.org/ind1.htm|title=Participants from the Indian subcontinent in the First World War|publisher=Memorial Gates Trust|accessdate=12. desember 2008}}</ref> Tropper fra Britisk India var særlig viktig høsten 1914 og våren 1915, da franske og britiske styrker på vestfronten var sterkt presset. Samtidig var det en bekymring i deler av den britiske hæren over hvilke konsekvenser det ville ha at indiske soldater kjempet sammen med britiske på europeisk jord, det kunne undergrave britenes krav på rasemessig overlegenhet og herredømmet over India.<ref>Olusoga 2014, s. 98</ref>

Prøvelsene under krigen, så vel som den britiske regjeringens manglende oppfølging av hva mange indere oppfattet som et løfte om selvstyre, brakte misnøye og bidro til at kampen for full uavhengighet fikk støtte etter krigen.<ref name=":12" />

==== Soldater og sivile fra koloniene i fransk tjeneste ====
I den franske hæren medvirket fra koloniene: {{formatnum:200000}} fra [[Algerie]], {{formatnum:100000}} fra [[Tunis]], {{formatnum:40000}} fra [[Marokko]], {{formatnum:100000}} fra Vest-Afrika.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2017/nov/12/forgotten-muslim-heroes-fought-for-britain-first-world-war|tittel=The forgotten Muslim heroes who fought for Britain in the trenches|besøksdato=2018-07-10|dato=2017-11-12|fornavn=Vivek|etternavn=Chaudhary|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Totalt tjenestegjorde om lag 600 tusen soldater fra koloniene for Frankrike under første verdenskrig,<ref>Morrow jr., s. 416, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> mens titusener rømte for å unngå å bli rekruttert.<ref>Nasson, s. 444, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Lokale rekrutterere gikk svært hardt frem mot lokalbefolkningen, noe som førte til stor motstand, etter hvert også opprør.<ref>Olusoga 2014, s. 162-164</ref> Bruk av fargede soldater fra koloniene ble dels ansett som å oppveie for Tysklands større befolkning, men forkjempere for slike soldater, som [[Charles Mangin]], hevdet også at de grunnet sin primitive kultur var bedre soldater enn de rasemessig overlegne europeerne.<ref>Olusoga 2014, s. 156-159</ref> På tysk side var det voldsom motstand overfor bruk av soldater fra andre kontinent, i Europa, det ble brukt massivt i tysk propaganda og tyske diplomater protesterte overfor ententemaktene og hevdet at slik bruk av soldater fra koloniene var en krigsforbrytelse. Blant tyske intellektuelle som sterkt motsatte seg bruk av tropper fra koloniene var [[Max Weber]].<ref>Olusoga 2014, s. 180-190</ref>

Til tross for at asiatiske og afrikanske soldater og arbeidere kom til Europa for å bidra i krigen, ble de utsatt for rasisme mens de tjenestegjorde i Frankrike.<ref>Xu, s. 497, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

==== Japans ekspansjon i Kina ====
Japan brukte første verdenskrig for å utvide sin kontroll over kinesiske områder. I 1915 fremmet Japan en note til den kinesiske regjering, i ettertid kjent som [[de 21 krav]]. De mest ekstreme delene av noten ville gjort Kina til et lydrike under Japan. Ved blant annet britisk og amerikansk press ble de mest vidtgående delene av noten trukket tilbake.<ref>Morrow jr., s. 426–427, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Den japaske noten førte til omfattende diskusjoner i Kina og ledet til at landet sluttet seg til ententen i 1917, for å få en plass ved forhandlingene ved fredsslutningen.<ref>Xu, s. 490–491, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

==== Latin-Amerika ====
En gjennomgående strømning i Latin-Amerika var at Europa hadde sviktet ved å starte krigen, en oppfatning som en rekke intellektuelle sto for, som argentineren José Ingenieros, mexicaneren Manuel Gamio og brasilianeren José Bento Monteiro Mombato.<ref>Compagnon, s. 552, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

==== Delegitimering av imperiene ====
Fra at [[imperialisme]] var en ubestridt og sentral del av noen få europeiske land før krigens utbrudd, førte krigen til at imperiene ble [[Legitimitet|delegitimert]], og prosessen med [[koloni]]enes selvstendighet begynte for alvor.<ref>Hobsbawm 1994, s. 209–211</ref><ref>Winter, Horne, s. 403–404, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Xu, s. 498–504, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>s. 12, Gerhard L. Weinberg, ''A World at Arms: A Global History of World War II'', 1994, ISBN 0-521-55879-4</ref> Utbruddet av første verdenskrig avsluttet en århundrelang europeisk dominans av resten av verden.<ref>Evans 2016, s. 715</ref>

Bruken av fargede tropper fra koloniene mot hvite soldater i Europa, bidro til å undergrave imperiemaktenes legitimitet. Ved fredsslutningen ga ententemaktene kun selvstyre til land styrt av hvite, som Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika, mens Wilsons 14 punkter hadde vekket håpet om selvstyre i mange andre land.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/the_paris_peace_conference_and_its_consequences|tittel=The Paris Peace Conference and its Consequences|besøksdato=22. mai 2020|forfattere=Alan Sharp|dato=8. oktober 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=Self-determination had implications far beyond Europe. "What effect," asked Lansing, "will it have on the Irish, the Indians, the Egyptians and the nationalists among the Boers? Will it not breed discontent, disorder and rebellion?"[51] He was correct, not least because the Europeans had dealt their own image of moral superiority a terrible blow in four years of brutal warfare.}}</ref> India hadde bidratt med om lag 1,5 millioner mann i militærtjeneste, men i stedet for selvstyre ble undertrykkingen skjerpet, som ved [[Amritsar-massakren]] i 1919.<ref>Morrow jr., s. 428–429, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Selv om første verdenskrig på kort sikt bidro til å befeste kolonimaktenes herredømme, bidro konflikten til å svekke deres legitimitet, og begynnelsen på imperienes avvikling kan settes til 1919.<ref>Morrow jr., s. 431, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Horne., s. 622, 636, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

<gallery class="center">
Indian reinforcements who fought at Givenchy in December 1914.jpg|Soldater fra Britisk India, på vei mot fronten ved Givenchy, desember 1914
Group of 6th Jats outside their billets (Photo 24-141).jpg|Soldater fra Britisk India, i Frankrike, juli 1915
Lieutenant Joshi (6282834444).jpg|Stabsofffiser fra Britisk India, løytnant Joshi
Wünsdorf, Brandenburg - Moschee; Mohammedaner (Zeno Ansichtskarten).jpg|Tysk postkort fra den såkalte halvmåneleiren (tysk: halbmondlager) ved Berlin
Gervais-Courtellemont Algerian Soldiers WW1 001.jpg|Innfødte soldater fra Algerie i Frankrike i 1914
Le fanion du 43e bataillon de tirailleurs sénégalais décoré de ka fourragère.jpg|Fargede soldater fra de franske koloniene, tilhørende Tirailleurs sénégalais, i 1918
Bundesarchiv Bild 146-2005-0169, Im Westen, farbige Kriegsgefangene aus Guinea (Afrika) Recolored.jpg|Soldater fra de franske koloniene som krigsfanger i Tyskland, originalbildet har en rasistisk kommentar
Amiens St Acheul Carré musulman de la nécropole nationale.jpg|Krigskirkegård for falne muslimske tropper fra de franske koloniene
</gallery>