Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Fronterfaringer ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1974-132-26A, Stoßtrupp.jpg|miniatyr|Tyske stormtropper angriper under første verdenskrig, med stålhjelmer, ekstra utrustning og trening er det ''den nye soldaten'' {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1974-132-26A / Ukjent / CC-BY-SA 3.0}}]]
Med store slag og omfattende bruk av tungt materiell brakte første verdenskrig en markert endring i synet på soldater og deres selvforståelse. Før første verdenskrig var den generelle ideen om krig fremdeles preget av slag hvor soldaten modig og ridderlig skulle beseire fienden. De fleste tyskeres forståelse av krig hang igjen fra [[den fransk-prøyssiske krig]] som ble avsluttet i 1871. Tilsvarende ble krigen sett som en åpen, ærlig kamp hvor deltakerne fikk utløp for sin eventyrlyst og sitt heltemot. Erfaringene og kravene fra stillingskrigen ødela disse forestillingene. Krigen ga soldatene den ødeleggende erfaringen av fullstendig degradering av individet til et forsvarsløst objekt utsatt for en upersonlig industriell krigsmaskin.<ref>Helmut Fries: ''Deutsche Schriftsteller im Ersten Weltkrieg.'' I: Michalka: ''Der Erste Weltkrieg. Wirkung – Wahrnehmung – Analyse''. 1997, s. 840.</ref>

Sentralt var den nesten uopphørlige artilleribeskytning, som førte til over halvparten av ofrene for krigen. Soldatens eneste mulige reaksjon overfor dette våpenet, var å vente nesten hjelpeløs på nedslaget, som kom med tilsynelatende ukontrollerbar styrke: «Krigsmaskinen synes å ha blitt allmektig og påførte sine avgjørelser på de som deltok i dens fordekte bevegelser».<ref>Bernd Hüppauf: ''Schlachtenmythen und die Konstruktion des „Neuen Menschen“.'' I: Gerhard Hirschfeld, Gerd Krumeich, Irina Renz (Hrsg.): ''„Keiner fühlt sich hier mehr als Mensch…“ Erlebnis und Wirkung des Ersten Weltkrieges''. Essen 1993, ISBN 3-596-13096-4, s. 78.</ref> Tilsvarende oppsto bildet av en ny soldat. Den stemningsfylte, spontane og lojale ungdom forsvant og ble erstattet av soldaten fra Verdun, en veltrent, kald, aggressiv, isolert og godt teknisk utstyrt lederfigur. Stålhjelmen var symbolet på soldaten, den representerte det moderne, tekniske og funksjonelle ved krigen.<ref>Bernd Hüppauf: ''Schlachtenmythen und die Konstruktion des „Neuen Menschen“.'' I: Gerhard Hirschfeld, Gerd Krumeich, Irina Renz (Hrsg.): ''„Keiner fühlt sich hier mehr als Mensch…“ Erlebnis und Wirkung des Ersten Weltkrieges''. Essen 1993, ISBN 3-596-13096-4, s. 81 ff.</ref>

Paradoksalt bidro skyttergravkrigens statiske natur til at krigshandlinger ble redusert, så lenge soldatene på begge sider vedlikeholdt [[status quo]]. Det var vanligvis tilfellet, bortsett fra ved store offensiver. For å bryte opp denne statiske situasjonen, benyttet kommandantene spesialister, på den britiske siden særlig [[skarpskytter]]e, på tysk og østerriksk-ungarsk side stormtropper. Disse elitestyrkene hadde høy individuell motivasjon for å kjempe, noe som for vanlige tropper var upopulært. Disse spesielle enhetene oppfattet seg selv som voldsutøvere: «Det er derfor ingen tilfeldighet at de tyske stormtroppene og de italienske eliteenhetene (Arditi) har en direkte linje til fascistenes estetisering av voldsbruk i mellomkrigstiden»,<ref>Benjamin Ziemann: ''Soldaten.'' In: Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 158.</ref> noe som kan underbygges av psykologiske og kulturelle studier.<ref>[[Klaus Theweleit]]: ''Männerphantasien. 2. Männerkörper – zur Psychoanalyse des weißen Terrors ''. Rowohlt Verlag, Reinbek bei Hamburg 1980, ISBN 3-499-18331-5, s. 176 ff.</ref>