Redigerer Zenon (avsnitt)

=== Undertrykkelsen av samaritanenes opprør (484) ===
[[Fil:Gerizim.jpg|thumb|[[Gerisim|Gerisimfjellet]], hvor i henhold til [[samaritanere|samaritanske]] kilder Zenon ble gravlagt.]]
I [[samaritanere|samaritanske]] kilder forfulgte Zenon, som de samme kildene kaller for ''Zait, Edoms konge'', samaritanene. Keiseren dro til [[Sikem]], daværende ''Neapolis'', på dagens [[Vestbredden]], samlet de eldre og ba dem om å konvertere til kristendommen. Samaritanene er folk som er beslektet med [[jødene]] og har en religion som også er beslektet med [[jødedommen]]. Da de nektet lot Zenon mange av samaritanene drepe, og ombygget [[synagoge]]n til en kirke. Deretter dro Zenon opp på [[Gerisim|Gerisimfjellet]] hvor samaritanene dyrket sin gud, og bygget flere bygninger, blant dem en grav for sin nylig døde sønn og på den la han et [[kors]] slik at samaritanene når de kom for å dyrke sin gud, var korset det de så. I henhold til disse kildene ble Zenon selv begravd på Gerisimfjellet. Antagelig er det isteden en forveksling av navn som har ført til denne fortellingen. Zenon hadde antagelig en sønn ved samme navn som døde før keiseren og det er mulig at det var et kristent monument tilskrevet keiserens sønn Zenon som senere ble antatt å være av den forhatte keiseren selv etter at sønnen hadde blitt glemt.<ref> Shalev-Hurvitz, Vered (2015): [https://books.google.no/books?id=3bq6BwAAQBAJ&pg=PA231&lpg=PA231&dq=Zeno+%2B+Samaritans&source=bl&ots=vPg1r0es5G&sig=P9RRl6gwyIW5SovKIqKfLbPhn7c&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjBip-vl9rfAhWBKSwKHTI7Ca8Q6AEwCHoECAEQAQ#v=onepage&q=Zeno%20%2B%20Samaritans&f=false ''Holy Sites Encircled: The Early Byzantine Concentric Churches of Jerusalem''], Oxford University Press, s. 231</ref>

Senere i 484 gjorde samaritanene opprør. De angrep Sikem, brente fem kirker som var blitt bygd på deres hellige steder, og kappet av fingrene til biskop Terebinthus som forrettet seremonien for pinse. De valgte en Justa (eller Justasa/Justasus) som deres konge og bevegde seg mot [[Caesarea Maritima|Cæsarea]] hvor et kjent samaritansk samfunn levde. Her ble flere kristne drept og kirken til [[Sebastian (helgen)|den hellige Sebastian]] ødelagt. Justa feiret seieren med leker i sirkus. I henhold til Johannes Malalas, ''dux Palestinæ Asclepiades'', hvis soldater ble forsterket av [[Arcadiani av Rheges]] i Cæsarea. De beseiret Justa, drepte ham og sendte hans hode til Zenon.<ref>Malalas, 15.</ref> I henhold til [[Procopius]] fra Cæsarea, dro Terebinthus til Zenon for å spørre om hevn. Keiseren skal i egen person ha reist til [[Samaria]] for å slå ned oppstanden.<ref>Procopius, 5.7.</ref>

Moderne historikere tror at rekkefølgen i de fakta som er bevart i samaritanske kilder burde ha vært snudd, at Zenons forfølgelse var en konsekvens av opprøret framfor dens grunn, og de burde ha skjedd etter 484, en gang rundt 489. Zenon bygde kirken til den hellige Procopius av [[Beit She'an|Scythopolis]] i Neapolis (Sikem) og samaritanene ble bannlyst fra Gerisimfjellet. På toppen ble det bygd et signaltårn for å alarmere i tilfelle av folkelig uro.<ref>Crown, Alan David (1989): ''The Samaritans'', Mohr Siebeck, ISBN 3161452372, s. 72–73.</ref>