Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

== Tema og drøftinger under konferansen ==
[[File:Bundesarchiv Bild 151-17-15, Volksgerichtshof, Roland Freisler.jpg|thumb|[[Roland Freisler]] representerte justisdepartementet, senere beryktet som leder for ''[[Volksgerichtshof]]'']]
Det formelle møtet varte i omkring 90 minutter (trolig tok Heydrichs monolog opp store deler av tiden) og ble avsluttet til lunsj.{{Sfn|Mixon|2019|s=45}}<ref name="Davis" /> 

Heydrich begynte med å minne deltakerne om at riksmarskalk [[Hermann Göring]] hadde gitt Heydrich i oppdrag å finne den endelige løsningen på jødespørsmålet.<ref name="Frøland">Frøland, C. M. (2020). ''Understanding Nazi ideology: the genesis and impact of a political faith.'' McFarland.</ref> Heydrich ga en oppsummering av antijødiske tiltak gjennomført så langt, ga en oversikt over antall gjenværende jøder i Europa, og skisserte en plan for å «evakuere» disse østover tross vanskene dette medførte for okkupasjonsadministrasjonen i de østlige områdene. Heydrich oppsummerte antall gjenværende jøder i ulike land og dette summerte seg opp til omkring 11 millioner jøder i Europa på dette tidspunkt. Tallene inkluderte både tyskkontrollert område og land Tyskland var i krig med for eksempel det nokså treffsikre anslaget på 330.000 jøder i England (det vil si [[Storbritannia]]). Heydrich fortalte at utvandring av jøder tidligere hadde vært eneste løsning for å fjerne jødene fra Tyskland. Himmler hadde imidlertid stanset utvandringen i oktober 1941 på grunn av risikoen dette medførte i krigstid mens det i øst åpnet seg nye muligheter og ifølge Heydrich hadde Hitler godkjent en plan for evakuering østover. Heydrich presenterte en plan for «evakuering» av jødene østover («evakuering» ble brukt som eufemisme for det som også i protokollen er umiskjennelig en plan for utryddelse).<ref name="Roseman2003" /><ref name="Roseman2002" /><ref name=":1" /><ref name="Roseman" /><ref name="Wolf2015" /><ref name="Davis">{{Kilde artikkel|tittel=WHAT WAS THE ROLE OF THE WANNSEE CONFERENCE IN THE FINAL SOLUTION?|publikasjon=European Judaism: A Journal for the New Europe|url=https://www.jstor.org/stable/43740629|dato=1999|fornavn=Hadassah|etternavn=Davis|serie=2|bind=32|sider=26–36|issn=0014-3006|besøksdato=2022-09-20}}</ref>

Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske (blant annet transportordning) og formelle spørsmål (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle inkluderes). Deltakerne diskuterte de praktiske utfordringene med å transportere og internere det store antallet jøder til konsentrasjonsleirer. Sterke unge menn skulle etter planen settes til tvangsarbeid. Referatet viser ingen innvendinger mot målsetningene; innspillene handlet blant annet om effektivisering av transport. Eneste innvending var fra diplomaten [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] som trodde arbeidet ville støte på utfordringer i enkelte land. Under rettssaken i Jerusalem i 1962 fortalte Eichmann at det under møtet ikke ble lagt skjul på at det dreide seg om drap på jødene, og at de tilstedeværende var glade eller begeistrede over å finne en løsning på jødespørsmålet. Eichmann skrev referat fra møtet, og han fortalte ved rettssaken i Jerusalem at de groveste formuleringene måtte fjernes fra det endelige referatet.<ref name="Frøland" /><ref name="Hagtvet2000" /> Eichmans fremstilling var en del av forsvaret og stemmer ikke med hva som ble sagt i [[Ministerieprosessen]] og ifølge [[Friedrich Wilhelm Kritzinger]] ble ikke noe sagt direkte.<ref name="Frank" /> Under møtet fremkom det ingen motforestillinger om den overordnete ambisjoner om å fjerne jødene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grant, R.G. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Holocaust | isbn = 8278860521 | isbn = 8278880521 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Libretto forl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103026 | side = }}</ref> Ifølge Eichmann var Bühler og Stuckart de største overraskelsene på konferansen: Heydrich hadde ikke ventet så mye støtte særlig når SS skulle ha ansvaret.<ref name="buhler" /><ref name="Spiegel2017" /> [[Otto Hofmann]] tok opp spørsmålet om jødene i Ungarn som var den tredje største jødiske befolkning i Europa etter Sovjetunionen og Generalguvernementet. Hofmann foreslo å sende en administrator fra RuSHA til å bistå politiet med deportasjoner.<ref name="hofmann" />

I forbindelse med møtet sammenstilte Eichmann anslag over den jødiske befolkningen i 35 land i Europa, totalt over 11 millioner. Eichmann gjorde også rede for anslag over utvandringen fra Tyskland og Østerrike fra 1933 til oktober 1941.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population Statistics, the Holocaust, and the Nuremberg Trials|publikasjon=Population and Development Review|doi=10.2307/2808153|url=https://www.jstor.org/stable/2808153|dato=1998|fornavn=William|etternavn=Seltzer|serie=3|bind=24|sider=511–552|issn=0098-7921|besøksdato=2022-11-13}}</ref>

En stor del av konferansen gikk ut på å diskutere hva man skulle gjøre med såkalte [[mischling|halvjøder]], [[mischling|kvartjøder]] og «[[mischling]]er» samt jøder med krigsdekorasjoner. Av det 15 sider lange referatet fra konferansen dreier 4 seg om [[mischling]]er. <ref name="Roseman2003" /><ref name="Roseman2002" /> Drøftingen konkluderte ifølge møteprotokollen med at mischlinge av 1. grad skulle behandles på samme måte som «fulljøder». [[Otto Hofmann]] foreslo at for personer med to jødiske besteforeldre skulle få tilbud om sterilisering i stedet for «evakuering»; Hofmann mente at sterilisering ville gjøre dem biologisk harmløse.<ref name="hofmann" /> Stuckart mente at Heydrichs forslag for håndtering av blandingsekteskap og mischlinge ville føre til endeløs administrativt arbeid, og ville heller løse saken med tvungen skilsmisse og tvungen sterilisering for mischlinge av 1. grad.<ref name="Kay2021" /> 

Man kom frem til at løsningen på spørsmålet om hva man skulle gjøre med jødene i tyskkontrollerte områder, var å sende dem østover for tvangsarbeid. Under dette arbeidet ville en stor andel dø av det man kalte «naturlige årsaker», som i realiteten dreide seg om [[epidemi]]er, ekstrem utmattelse og mangelfull ernæring. De overlevende, den mest seiglivede fraksjonen, måtte behandles tilsvarende for å hindre at de ble kilde til ny jødisk oppblomstring. Heydrich nevnte ikke barn og andre arbeidsudyktige, trolig var det underforstått at de også ville bukke under eller bli drept.<ref name="Davis" /> Heydrich foreslo å tømme Europa for jøder først i vest. [[Alfred Meyer]] ba om at iverksetting av den endelig løsningen skulle begynne i hans område,d de erobrede delene av Sovjetunionen. Representanten for Generalguvernementet, Josef Bühler, ba om at tiltaket burde begynne i Polen der det var så mange «unyttig» jøder.<ref name="Roseman2003" /><ref name="Roseman2002" /><ref name="Kay2021" /> Stuckart skal ha foreslått sterilisering som et mindre radikalt tiltak. Kritzinger fra riskanselliet var den som tydeligst gikk mot de mest radikal tiltakene mot beskyttede jøder blant annet i blandingsekteskap.<ref name="Roseman" /> 

Josef Bühler fra Generalguvernementet ba om at jødespørsmålet der måtte løses så raskt som mulig (tysk: «Judenfrage in diesem Gebiet so schnell wie möglich zu lösen»). Bühler og Meyer bekreftet at de så raskt som mulig ville sette igang forberedende tiltak i sine territorier, men på en slik måte at befolkningen ikke ble urolig. Bühler er sitert i møtereferatet på at flertallet av jødene i Generalguvernementet ikke var arbeidsføre og at transport ikke var noen utfordring: Dette anses i ettertid som utvetydig beskrivelse av at transport lenger øst ikke var planlagt og at de fleste jødene skulle drepes.<ref name="buhler" /><ref name="Spiegel2017" />
{{sitat|Statssekretær Dr. Bühler påpekte at man ville ønske velkommen lanseringen i Generalguvernementet av den endelige løsningen av dette problemet, fordi transport ikke er et vesentlig problem her, og det er ingenting som hindrer fremdriften av kampanjen når det gjelder arbeidskraft. Jøder må fjernes fra Generalguvernementets territorium så raskt som mulig, fordi jødene spesielt her utgjør en ekstrem fare som bærer av sykdom og for det andre forårsaker konstant uorden i landets økonomi ved sin fortsatte ulovlige handel. Dessuten, av de to og en halv million jødene det gjelder, er flertallet arbeidsudyktige.{{efn|State Secretary Dr Bühler observed that the General Government would welcome the launch in the General Government of the Final Solution of this problem, because the transport problem is not a significant issue here and there is nothing to hinder the progress of the campaign in terms of labor resources. Jews must be removed from the territory of the General Government as quickly as possible because here, especially, the Jew poses an extreme danger as a carrier of disease and, second, causes constant disorder in the economy of the land by his continued illicit trade. Furthermore, of the two-and-a-half million Jews concerned, the majority are unfit for work.<ref name="buhler" />}}|Fra møtereferatet (Wannsee-protokollen)}}
Ifølge Eichmanns referat fremholdt Neumann at jøder som var sysselsatt i krigsrelatert industri ikke kunne evakueres før erstatninger var på plass. Neumann argumenterte for at jødiske slavearbeidere burde deporteres til slutt. Heydrich forsikret Neumann om at det skulle gjøres slik og at det var innarbeidet praksis for deportasjoner fra selve Tyskland. Kontoret for fireårsplanen ble inviterte til oppfølgingsmøter der Neumanns assistent Eberhard Liegner deltok. Fireårsplanen fikk etterhvert mindre betydning særlig etter at [[Albert Speer]] tok mye av styringen og Neumann sluttet i august 1942 etter eget ønske.<ref name="neumann" />

Gestaposjef Müller mintes at konferansen ble avsluttet med allsang: «Etter en stund stod vi på stolene og skålte, så på bordet, og dette gjentok seg flere ganger(...)Det var Heydrich som lærte oss det. Det var en gammel nordtysk skikk. Etterpå satt vi stille og slappet av.»<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s.152), forlaget Arneberg, 2008, ISBN 978-82-91614-60-1</ref>

Heydrich gjorde det under konferansen klart at han ikke hadde utarbeidet en overordnet plan slik Göring hadde bedt om og at en slik fullstendig plan ville være klar først etter oppfølgingsmøtet 6. mars (det er usikkert om Heydrich faktisk leverte en slik plan til Göring).<ref name="Roseman2003" /> Heydrich avsluttet møtet med å gjøre det klart at han forventet nødvendig støtte fra alle etater i gjennomføringen av planen.<ref name="Davis" />