Redigerer Voltaire (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[Fil:Voltaire and religion.jpeg|thumb|Voltaire og religionen. Grevering av Lante som viser Voltaires disputt med den katolske kirken.]]
Voltaire var en særdeles produktiv forfatter som skrev i nesten alle litterære former: dramatikk, poesi, romaner, essay, historiske og vitenskapelige verk, politiske pamfletter og over 20 000 brev.

=== Poesi ===
Fra tidlig alder viste Voltaire et talent for å skrive vers, og noe det første han utga var poesi. Han skrev to lange diktverk, ''La Henriade'' (''Henriaden'') og ''La Pucelle d'Orléans'' (''Jomfruen fra Orleans''), som hver for seg er svært forskjellige. Det første var et høyverdig [[epos]], det siste en grov satire. I tillegg skrev han flere kortere dikt som en del kritikere har framhevet som kvalitetsmessig bedre enn de to titlene over.<ref>Grimm, Herman Friedrich: [http://books.google.no/books?id=ohR6FN-DYvIC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=Voltaire's+minor+poems&source=bl&ots=HOek6eIM01&sig=MUrSbOQ3Kwr73MnqE_tY96tNMyI&hl=no&ei=MyaqS_3JIs73-QaT6dFu&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CBUQ6AEwBDgK#v=onepage&q=Voltaire's%20minor%20poems&f=false ''Literature: Ralph Waldo Emerson. France and Voltaire...''] New York. 1885, opptrykk 1972. Side 70</ref>

''Henriaden'' var skrevet som en etterligning av [[Vergil]], som i verseformen [[aleksandriner]] kan virke monotont for moderne lesere, men var en enorm suksess på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, utgitt 65 utgaver og oversatt til flere språk. Det episke diktet omformet den franske kong [[Henrik IV av Frankrike]] til en nasjonalhelt for hans forsøk på å innstifte toleranse med Ediktet i Nantes i 1598, en ordning som var ment å beskytte franske hugenotter fra overgrep. ''Jomfruen fra Orleans'' var på den andre siden et burlesk dikt om overmenneskelige krefter tilskrevet møydom til legenden om [[Jeanne d’Arc]]. Diktet har blitt beskrevet som både «slibrig» og «uanstendig»<ref>Heimann, Nora M. (2005): ''Joan of Arc in French Art and Culture (1700–1855)''. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 0754650855. Side 13.</ref> Diktet ble brent og forbudt over hele Europa inntil Voltaire selv ble beskjemmet og utga en renslig utgave 30 år etter som manglet det meste av den opprinnelige spottingen og satiriske kommentarene.

=== Romaner ===
Det meste av Voltaires [[prosa]]verker og romanser, vanligvis komponert som pamfletter, ble skrevet som polemikker. ''[[Candide]]'' angrep passiviteten som ble inspirert av Leibniz' optimismefilosofi; ''L'Homme aux quarante ecus'', bestemte sosiale og politiske syn i samtiden; romanen ''Zadig ou la Destinée'', og andre skrifter, bestemte former for moral og [[Metafysikk|metafysiske]] ortodoksi; og en del ble skrevet for å gjøre narr av ''Bibelen''. I disse verkene er Voltaires ironiske stil, fri for overdrivelser, tydelig, særlig den selvbeherskelse og enkelhet i den verbale behandlingen. ''Candide'' er det beste eksempelet på hans stil. Voltaire har også, på samme måte som [[Jonathan Swift]], blitt regnet for en forløper for [[science fiction]]sjangerens filosofiske ironi, særlig i ''Micromégas''.

=== Historie ===
[[Fil:VoltaireCandidFrontis+Chap01-1762.jpg|thumb|Tittelbildet og første side av første kapittel av en tidlig engelsk oversettelse Voltaires ''Candide'', trykket av J. Newbery, 1762]]
Blant Voltaires historiske verk finnes de to bindene om den svenske krigerkongen, [[Karl XII av Sverige|Karl XII]], og dessuten hans store bok om ''Ludvig XIVs århundre'', ''Le Siècle de Louis XIV'', et lignende verk om [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]], et verk om den russiske tsaren [[Peter den store]] (i Voltaires framstilling den positiv utgaven av svenske Karl XII), og et større antall mindre verk. Som historiker var Voltaire til dels fordomsfull og hadde en klar farget agenda i sin framstilling. Hans gjennomslagskraft var dog stor og hans bok om eksempelvis Karl XII preget bildet av den svenske kongen i lang tid framover. Voltaire var til dels nyskapende for sin tid ved å ta opp sosiale og økonomiske aspekter. Voltaire hadde et bevisst historiesyn, og hadde metodologiske og filosofiske grunn for et bevist fokus på moderne historie i motsetning til oldtidens historie.<ref>Force, Pierre: [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=51B5A8E116FE95308697211F408868F5.tomcat1?fromPage=online&aid=6564252 ''Voltaire and the Necessity of Modern History, Modern Intellectual History''] (2009), 6:457-484 Cambridge University Press. doi:10.1017/S147924430999014X</ref>

=== Filosofi ===
Det fremste verket av Voltaires egentlige filosofiske arbeid er ''Dictionnaire philosophique'' (''Filosofisk oppslagsverk'') som inneholder de artikler som Voltaire skrev til [[Encyclopédie|den store franske encyklopedien]], pluss flere mindre stykker. Verket inneholder kritikk av de franske politiske institusjoner likeledes som polemikk mot Voltaires personlige fiender, men det meste er rettet mot ''Bibelen'' og den katolske kirken. Arbeidet er for mangfoldig og overflatisk til å kategoriseres som filosofi på samme nivå som [[Immanuel Kant]] eller [[John Rawls]], men inneholder skarpe og innsiktsfulle observasjoner av konkrete problem. Det lille formatet og den vittige og samtidig aggressive stilen hadde gjennomslagskraft til forme opinionen i hele Europa.

=== Andre skrifter ===
I hans generelle kritikk og løse skrifter var det han skrev sammenlignbar til det han ellers skrev. Bortimot det meste av hans mer vesentlige verker, om et var poesi eller prosa, er presentert med et forord av en eller annen type som er preget av hans bitende dog sosial tone. I et stort mangfold av alle mulige former for pamfletter og skrifter har framvist sin dyktighet i journalistikk og i behandlingen av det dagsaktuelle. I det som var ren litterær kritikk var hans hovedverk ''Commentaire sur Corneille'', skjønt han skrev flere tilsvarende verker – noen ganger (som i hans verk om livet og kritikken av [[Molière]]) uavhengig og tidvis som en del av hans ''Siècles''. I disse typene av tekster kan Voltaire dog framstå som ikke spesielt kunnskapsrik om sitt eget språk eller litteratur. I sin litteraturkritikk kan han framvise både begrensninger og konvensjoner i teologiske, etiske og politiske spørsmål, noe som til dels kan skyldes den utrolige energi som han skrev.

=== Korrespondanse ===
Voltaires brevskriving var enorm, som kom toppen av alt det andre han skrev. Denne store tekstmasse er nødvendigvis den som best gir tilgang til Voltaires personlighet. Gjennom hele brevmengden viser han stor energi og mangfold, dyktig til å smigre når han velger å smigre, skånselløs sarkastisk når han velger å være sarkastisk, og med stor besluttsomhet til å ta i bruk alle midler for å ramme sine fiender. Rundt 20 000 brev etterlot han seg. Theodore Besterman samlede utgave av disse brevene, fullført i [[1964]], fyller 102 bind.<ref>[http://fmls.oxfordjournals.org/cgi/pdf_extract/I/3/230 Artikkel] i Forum for Modern Language Studies. Fmls.oxfordjournals.org. doi: [http://dx.doi.org/10.1093%2Ffmls%2FI.3.230 10.1093/fmls/I.3.230]</ref> En historiker har karakterisert brevene som «et gjestebud ikke bare i intelligens og taleferdighet, men også av varmt vennskap, menneskelig medfølelse og skarp tenkeevne.»<ref>Durant, Will & Ariel: [http://books.google.com/books?id=OperFVu5MykC&q=%22feast+not+only+of+wit+and+eloquence%22&dq=%22feast+not+only+of+wit+and+eloquence%22&ie=ISO-8859-1&output=html ''Rousseau and Revolution''] (1967), side 138</ref>