Redigerer Vietnams historie (avsnitt)

== Trinh-klanen i nord og Nguyen-klanen i sør 1527-1802 ==
[[Fil:Vietnam1650.GIF|thumb|Oppdeling av landet ca. [[1640]]]]

Lê-dynastiet tok slutt da general Mạc Đăng Dung tok makten i [[1527]]. Han drepte Le-keiseren og utropte seg selv til keiser, og startet slik Mạc-dynastiet. Etter to år med uroligheter, tok han opp Tran-dynastiets ordning og overlot tronen til sønnen Mạc Đăng Doanh og ble selv Thái Thượng Hoàng.

Samtidig organiserte en annen tidligere tjenestemann ved Le-hoffet, Nguyễn Kim et opprør mot Mạc-styret og hjalp kong Lê Trang Tông til å gjenopprette et styre i [[Thanh Hoa|Thanh Hóa]]-området. Slik brøt det ut en borgerkrig mellom det nordlige styret til Mac-dynastiet og det gjenopprettede Le-styret i sør. Nguyễn Kim kontrollerte den sørlige delen av Đại Việt (fra Thanh Hoa i sør) og Mac-dynastiet kontrollerte den nordligste delen, inkludert Đông Kinh (Hanoi). Da Nguyễn Kim ble drept i [[1545]] overtok svigersønnen Trịnh Kiểm den militære kontrollen.

I [[1558]] fryktet Nguyễn Kims sønn Nguyễn Hoàng at Trịnh Kiểm ville drepe ham og broren og å sikre seg makten, og ba om å bli guvernør i de sørligste provinsene (området rundt dagens [[Quang Tri (provins)|Quang Tri-provinsen]] til Quang Nam-provinsen – omtrent midt i dagens Vietnam). Han styrte her på en effektiv måte, mens Trịnh Kiểm, og senere hans sønn Trịnh Tùng hadde belastningen med krigføringen mot Mac-herskerne. Nguyễn Hoàng sendte både penger og soldater nordover for å støtte denne kampen, men oppnådde en stadig større uavhengighet og selvstendighet.

Borgerkrigen mellom Lê/Trịnh- og Mạc-dynastiene sluttet i [[1592]] da Trịnh Tùngs styrker rykket inn i [[Hanoi]] og henrettet kong Mạc Mậu Hợp. Restene av Mac-dynastiets familie, styrker og støttespillere flyktet nordover til fjellene i [[Cao Bằng]]-provinsen og fortsatte å styre her fram til [[1667]] da Trịnh Tạc erobret disse siste områdene under Mac-dynastiets kontroll. Lê-kongene som formelt hadde sittet på tronen siden Nguyễn Kim tok kontrollen, men etter Mac-dynastiets fall besitter all makt og styre i nord hos Trịnh-klanen.

I [[1600]] utropte Nguyễn Hoàng som Vương («lord»), folkelig betegnet Chúa og nektet å sende mer penger eller soldater nordover for å hjelpe Trịnh-klanen. Han flyttet også sin hovedstad til Phú Xuân, dagens [[Huế]]. Nguyễn Hoàng døde i [[1613]] etter å ha styrt i sør i 55 år. Han ble etterfulgt av sin sjette sønn Nguyễn Phúc Nguyên som også nektet å underkaste seg Trịnh-klanen. Da Trịnh Tùng døde i [[1623]] ble han etterfulgt av sin sønn Trịnh Tráng som beordret Nguyễn Phúc Nguyên til å underkaste seg hans autoritet. Dette ble avslått to ganger og i [[1627]] gikk Trịnh Tráng til angrep sørover med 150&nbsp;000 mann, men ble slått.

Krigene mellom Trinh og Nguyen varte i årene [[1627]]&ndash;[[1672]] uten at noen av partene klarte å slå den andre. Etter denne perioden fulgte 100 år med fred, hvor begge parter utviklet sine områder. Trịnh-klanen skapte et sentralisert styre og administrasjon som sto for offentlige budsjetter, valuta, standardiserte mål og vektsystem til [[desimalsystemet]], startet trykkerier for å redusere avhengigheten av kinesiske leverandører, startet et militærakademi og fullførte den historiske dokumentasjonen.

Samtidig ekspanderte Nguyen-klanen også videre sørover, både på bekostning av de gjenværende Champa-områdene, men også innover mot [[Mekongdeltaet]] og sikret seg kontroll over [[Saigon]]-området og områder som hadde vært under [[kambodsja]]nsk kontroll.

I [[1771]] brøt det ut et opprør av medlemmer av [[Tây Sơn-familien]] i [[Quy Nhon]], som på denne tiden var under Nguyễn-klanens kontroll. Dette opprører ble ledet av brødrene Nguyễn Nhạc, Nguyễn Lữ, og [[Nguyễn Huệ]]. Disse var ikke i slekt med klanledelsen, selv om de hadde samme familienavn. I 1776 hadde disse overtatt kontrollen over hele det området som Nguyễn-klanen hadde kontrollert og utryddet nesten hele den kongelige familien. Den overlevende prinsen Nguyễn Phúc Anh flyktet til [[Siam]] og fikk mobilisert militær støtte fra den siamesiske kongen. Han gjorde et mislykket forsøk på å gjeninnta makten militært, men ble i første omgang slått.

I [[1786]] invaderte Nguyễn Huệ de nordlige områdene for å bekjempe Trịnh-klanens Trịnh Khải. Nguyễn Huệs hær vant en knusende seier og Trịnh Khải begikk selvmord. Trịnh-klanen søkte kinesisk støtte og til tross for hjelp fra en kinesisk styrke på hele 290&nbsp;000 mann, ble de slått av Nguyễn Huệ i en hurtig kampanje rundt nyttårsfeiringen Tết. Han utropte seg da til keiser Quang Trung. I sin regjeringtid gjennomførte han mange reformer, men ble forgiftet og døde 40 år gammel i [[1792]].

Under keiser Quang Trung ble Đại Việt delt i tre politiske enheter. Broren Nguyễn Nhạc styrte de sentrale deler av landet fra sin hovedstad i [[Quy Nhon]]. Keiser Quang Trung styrte den nordlige delen fra hovedstaden Phượng Hoàng Trung Đô. I sør styrte Nguyễn Ánh og han ekspanderte videre sørover og erobret Saigon-området i [[1788]] og etablerte her en sterk base for sitt styre.

Etter keiser Quang Trungs død ble Tây Sơn-dynastiet ustabilt og de gjenværende brødrene begynte å bekjempe hverandre og mot de folkene som støttet Nguyễn Huệs sønn. Nguyễn Ánh, reiste fra sin base i Saigon i 1799 og erobret Tây Sơn-dynastiets sterke militære støttepunkt [[Quy Nhon]]. I [[1801]] inntok hans styrker Phú Xuân, Tây Sơn-dynastiets hovedstad. Nguyễn Ánh vant tilslutt krigen året etter i [[1802]], da han beseiret Thăng Long (Hanoi) og henrettet Nguyễn Huệs sønn, Nguyễn Quang Toản, sammen med store deler av Tây Sơn-dynastiets maktelite.

Nguyễn Ánh inntok tronen og kalte seg keiser [[Gia Long]]. ''Gia'' er etter Gia Định, det gamle navnet for [[Saigon]]; ''Long'' etter Thăng Long, det gamle navnet for [[Hanoi]]. Slik ville han symbolisere samlingen av landet. Keiser Gia Định innledet slik [[Nguyen-dynastiet|Nguyễn-dynastiet]] som varte fram til keiser [[Bao Dai|Bảo Đại]] abdiserte i 1945.

Da Kina i århundrer hadde kalt Đại Việt for [[Annam]], Gia Long anmodet den kinesiske Qing-keiseren å gi dette en nytt navn, i stedet for Annam skulle det kalles Nam Việt. Men for å unngå sammenblanding med det tidligere kongedømmet til Triệu Đà som eksisterte i perioden [[207 f.Kr.|207]] – [[111 f.Kr.]] og hadde dette navnet, gikk den kinesiske keiseren med på et nytt navn, men snudde de to ordene til '''Việt Nam'''.