Redigerer Vierspurv (avsnitt)

== Bestandsutvikling ==
=== Internasjonalt ===
[[HBW Alive]] melder at den internasjonale bestanden av vierspurv trolig er i drastisk tilbakegang.<ref name="Sharpe (2016)"/> [[BirdLife International]] melder at bestanden i [[europeisk Russland]] minst er halvert siden 1980.<ref name="Birdlife International 2016"/> Man vet imidlertid lite om bestandene i resten av [[Russland]] og [[Sibir]], men analysen til {{nowrap|Edenius ''et al.'' (2016)}} og data fra [[Japan|japanske]] og [[Folkerepublikken Kina|kinesiske]] [[ringmerking]]sprogrammer, antyder at tilbakegangen kan være på hele 75–87% de siste 30 årene (noe som minner om kollapsen i [[sibirspurv]]bestanden for noen år siden).<ref name="Edenius et al. 2016"/>

Den europeiske bestanden (inkludert europeisk Russland) ble i 2015 anslått til å bestå av omkring {{nowrap|681 000–831 000}} par av BirdLife International, mot {{nowrap|6 100 000–10 000 000}} hekkende par i 2004.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> Denne delen av totalbestanden utgjør normalt cirka 20%.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

=== Norden ===
Arten har relativt nylig innvandret til Norge østfra, fra en utbredelse som i 1880 dekket halve [[Finland]]<ref name="Merikallio (1958)"/>, og som noen tiår senere hadde nådd [[Jämtland]] i [[Midt-Sverige]]. Første hekkefunn i Norge ble gjort så seint som i 1960<ref>Lundberg, S. 1962. Videsparv med ungar vid Gratangen. Sterna 5: 34.</ref>. I Norge og i Sør-Sverige, var trolig bestanden på topp på 1980- og 1990-tallet, men fra omkring år 2000 har arten vært i tilbakegang over hele [[Fennoskandia]]<ref name="Svenske takseringer"/><ref name="Finske takseringer"/><ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Hansen 2009b" /><ref name="Hansen 2011"/><ref name="Hansen 2012"/><ref name="Hansen 2013"/><ref name="Hansen 2014"/><ref name="Hansen 2015"/><ref name="Hansen 2016"/><ref name="Hansen 2017"/><ref name="Dale og Hansen" /><ref name="Dale og Hansen 2013"/>.

=== Finland ===
I Finland har vierspurvbestanden gått kraftig tilbake siden midten av 1900-tallet. Bestanden var i 2012 mer enn halvert siden 1990, redusert med ca. 70 % siden 1980<ref name="Finske takseringer 2012"/> og redusert med over 80 % siden 1940-tallet (<ref name="Finske takseringer" />, R.A. Väisänen pers. medd.). Den årlige nedgangen er på ca. 4 %.

=== Sverige ===
I Sverige har også bestanden gått markert tilbake fra slutten av 90-tallet. Fra 1998 til 2012/2013 viser resultatene fra standardrutene til Svensk Fågeltaxering en årlig nedgang på hhv. 6,7/5,3 %<ref name="Svenske takseringer" /><ref name="Svenske takseringer 2014"/>, hvilket tilsvarer en nedgang på hhv. 62/56 %. De frie punktrutene går lenger tilbake i tid (1975-) og indikerer en større nedgang, men de er ikke representative for landet som helhet og har tidvis svært lav dekningsgrad<ref name="Svenske takseringer" />. Det er siden begynnelsen av 1990-tallet også registrert en kraftig nedgang i fangst[[indeks]] på vierspurv under høsttrekket ved Østersjøen<ref>Lindberg, N. & Edenius, L. 2007. Stora Fjäderäggs fågelstasjon 2006. - s. 156-157 I: Benz, P.-G. & Wirdheim, A. (red.). Fågelåret 2006. Sveriges Ornitologiska Förening, Stockholm.</ref>. 

Standardrutene gir et noe misvisende bilde av nedgangen i bestanden. Vierspurven fordeler seg i landskapet på en måte som gjør arten lite egnet til slike generelle bestandssimuleringer. I tillegg er det  nok en del tilfeldigheter som spiller inn. Vierspurvindeksen,  som er basert på data fra standardrutene, har svingt en del fra år til år, noe som tyder på at det er stor usikkerhet i dataene. Den høye indeksen de fire siste årene skyldes nok delvis det høye antallet takseringsruter i de nordøstlige delene av landet, hvor vierspurvbestanden er tettest, og delvis tilfeldigheter. De få registreringene som er gjort av vierspurv på standardrutene de siste 17 årene er hovedsakelig fra kjerneområdene i Nord-Sverige. 

Nedgangen siden årtusenskiftet, som har vært størst i sør og vest, er i svært liten grad med i datagrunnlaget for standardrutene. Fra 1998 til 2007 viste de svenske dataene ingen signifikant nedgang,<ref name="Svenske takseringer 2008"/> til tross for at nedgangen i den norske og finske bestanden var henholdsvis minst 80 %<ref name="Hansen 2011" /> og minst 30 %<ref name="Finske takseringer 2012" /> i samme periode. Det har ført til at den reelle nedgangen i den svenske vierspurvbestanden antas å være større enn det som rapporteres av Lindström & Green (2014, 2015)<ref name="Svenske takseringer 2014" /><ref name="Svenske takseringer 2015"/> og i Green ''et al.'' (2016, 2017).<ref name="Svenske takseringer 2016"/><ref name="Svenske takseringer 2017"/>

=== Norge ===
[[File:The population of the rustic bunting Emberiza rustica in Hedmark, Norway (2008-2017).png|thumb|500px|Bestandsutvikling for vierspurv (''Emberiza rustica'') i Hedmark i perioden {{nowrap|2008–2017}} (Hansen 2017<ref name="Hansen 2017"/>)]]
Kvalitative analyser fra et bredt utvalg av nåværende og tidligere lokaliteter indikerer at vierspurvbestanden i Hedmark er redusert med minst 70 % i perioden {{nowrap|1998–2008}} ({{nowrap|K. Hansen}} upublisert).<ref name="Hansen 2009a" /> Den negative trenden fortsatte i tidsrommet {{nowrap|2008–2017}}, da bestanden sank med ytterligere minst 98 %<ref name="Hansen 2017" />. For landet som helhet kan bestanden ha blitt redusert med mer enn 99,8 % de siste {{nowrap|14–18}} årene<ref name="Hansen 2017" />. 

Tidligere bestandsestimater har vært sprikende og usikre. På 1990-tallet regnet man med {{nowrap|100–500}} par i Norge,<ref name="Norsk fugleatlas"/> hvorav {{nowrap|50–200}} par i Hedmark.<ref name="Bekken 1994"/> Estimatet for Hedmark er imidlertid noe forsiktig, da tidligere funn vitner om at det i artens storhetstid kan ha vært {{nowrap|200–300}} eller kanskje {{nowrap|400–500}} territorier i fylket ({{nowrap|K. Hansen}}{{nowrap|}} upublisert). Siden det er lite som tyder på at det finnes vierspurv andre steder enn i Hedmark i dag, gjenstår det kanskje ingen eller kun ett par i landet.<ref name="Hansen 2017" />

=== Årsaker til bestandsnedgang ===
Både habitatødeleggelser, [[miljøgifter]] og en ikke-bærekraftig høsting av bestanden i overvintringsområdene kan være mulige årsaker til artens tilbakegang. Hvilken faktor som har størst betydning er ikke kjent. Bestandene kan være påvirket av habitatødeleggelser i andre deler av verden. Omfattende hogst og [[grøfting]] av myr og sumpskog ble tidligere antatt å være årsakene til artens bestandsnedgang i Sverige,<ref name="Svensk fugleatlas" /> men disse faktorene kan ikke alene forklare artens systematiske endringer i utbredelse og bestand over hele Fennoskandia. Det er derfor nærliggende å også søke forklaringer i trekk- og overvintringsområdene.<ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Dale og Hansen"/><ref name="Dale og Hansen 2013" />

Miljøødeleggelser i østre deler Asia er velkjente, men hvorvidt aktiviteten påvirker vierspurvens overvintringsbiotoper er uvisst. Arten benytter seg av alt fra naturlige til kunstige våtmarker (rismarker), stubbåkre, fuktige buskmarker, skog og kantsoner i overvintringsområdene<ref name="Nakamura & Iijima (1977)"/><ref name="Cramp & Perrins" />. Arten finnes også i byparker om vinteren.<ref name="Morimoto & Katoh (2008)"/>

Ulovlig fangst av ville dyr og fugler er utbredt i både Kina og Korea. Årlig fanges det trolig flere titalls millioner av trekkende og overvintrende, små spurvefugler i disse områdene<ref name="Simonov & Dahmer (2008)"/>. Vierspurv utgjør trolig en betydelig del, siden artens trekkrute ligger i de nordøstre delene av Kina, der fangstaktiviteten tilsynelatende er størst.