Redigerer Vestfronten (første verdenskrig) (avsnitt)

===Fortsatte allierte angrep===
[[Fil:Capture of Carency aftermath 1915 1.jpg|right|thumb|280px|Ruinene av [[Carency]] etter at det var gjenerobret av Frankrike]]
Den siste allierte offensiven denne våren var det andre slaget ved Artois, hvor målet var å ta [[slaget om Vimyhøyden|Vimyhøyden]]. Frankrikes 10. armé angrep 9. mai etter seks dagers bombing og rykket frem 5 kilometer. De måtte riktignok trekke seg tilbake igjen da de støtte på maskingeværstillinger og tyske forsterkninger beskjøt dem med artilleri. 15. mai hadde offensiven stoppet helt opp.

Høsten 1915 hadde «Fokker-effekten» vist seg på slagmarken (tysk luftherredømme grunnet overlegen teknologi), allierte rekognoseringsfly var nesten ikke å se på himmelen. Disse flyene hadde vært brukt til å dirigere artilleriild og fotografere fiendens stillinger, men nå var de allierte nesten blindet av tyske kampfly.

I september 1915 gjorde de allierte et nytt fremstøt ved Champagne. Utviklingen på østfronten gjorde at den franske militærledelsen mente dette tidspunktet var gunstig til å prøve på et gjennombrudd. Frankrike hadde brukt sommeren på å forberede dette mens britene overtok mer kontroll over forsvarslinjene for å frigjøre franske soldater. Samtidig som britene angrep i Artois satte de franske 2. og 4. arméene seg i bevegelse i Champagne. Tjue divisjoner angrep 25. september på en 32&nbsp;km bred front. Til tross for grundig rekognosering som skulle sikre treffsikkerheten til artilleriet resulterte ikke kampene i annet enn 144&nbsp;000 døde og sårede franske soldater mot 85&nbsp;000 tyske. Mye av dette skyldtes at tyskerne hadde forutsett denne offensiven og etablert forsvarsstillinger 3 og 6&nbsp;km bak frontlinjene og de var dermed i stand til å stå imot franskmennene i slaget som varte til november.

Samme dag som franskmennene angrep i Champagne begynte britene en [[Det tredje slaget ved Artois|offensiv ved Loos]], i noe som skulle være et supplement til franskmennenes større angrep. Angrepet ble innledet av fire dagers artilleriregn over området, 250&nbsp;000 granater og 5&nbsp;100 sylindre med [[klor]]gass gikk med. Angrepet besto av to [[Korps (forband)|korps]] i hovedangrepet, og ytterligere to korps til avledningsangrepet ved Ypres. Britene led også store tap, ikke minst på grunn av maskingeværild, og gjorde bare små fremskritt før de gikk tom for ammunisjon. Et nytt angrep 13. oktober gikk litt bedre.