Redigerer Vesten (avsnitt)

== Moderne syn ==
En nøyaktige utbredelsen av Vesten er subjektivt i sitt vesen, og er avhengig på hvilke kulturelle, økonomiske, åndelige eller politiske kriterier som blir benyttet.

Mange [[Antropologi|antropologer]], [[Sosiologi|sosiologer]] og [[Historie|historikere]] motsetter seg begrepsdannelser som «Vesten og Resten».<ref name="LabyrinthofKinship">Jack Goody: [http://newleftreview.org/?view=2592 «The Labyrinth of Kinship»], ''New Left Review 36'', november-desember 2005</ref> Det samme har blitt gjort ved [[Thomas Malthus|malthusiske]] demografer med en skarp sondring mellom europeiske og ikke-europeiske familiesystemer. Blant antropologene omfatter dette [[Émile Durkheim|Durkheim]], [[Louis Dumont|Dumont]] og [[Claude Lévi-Strauss|Lévi-Strauss]].<ref name="LabyrinthofKinship"/>

Ettersom begrepet «den vestlige verden» ikke har en streng internasjonal, mellomfolkelig definisjon, blir det ikke benyttet av regjeringer og myndigheter i lovverket eller internasjonale [[traktat]]er. Isteden benyttes det andre begreper med definisjoner.

=== Etnisk / språklig ===
Vesten er også betraktet som en samling med nasjoner hvor [[indoeuropeisk]]e språk og kulturer er praktisert. I henhold til [[etnisitet]] kan det referere til [[germanere|germanske]], [[latin]]sk og [[keltere|keltisk]]e folk og det meste av deres områder. Det kan også referere til en del [[Slavere|slaviske]] områder i Sentral-Europa.

=== Kulturelt ===
Fra en kulturelt og sosiologisk tilnærming er Vesten definert som å omfatte alle kulturer som direkte er kommet fra europeiske kulturer, det vil si Europa, Nord- og Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Til sammen utgjør disse landene de vestlige samfunn.

På [[1900-tallet]] fikk [[kristendom]]men en nedgang i innflytelse i mange vestlige land, i Vest-Europa og andre steder. [[Sekularisering]] (skille religion fra politikk og vitenskap) økte, men kristendommen spiller fortsatt en viktig rolle, særlig i høytidene, i den vestlige kultur. Den offisielle religionen i [[Storbritannia]] og en del [[Norden|nordiske land]] er kristendom, men de fleste europeiske land har ingen offisiell religion. Til tross for dette utgjør kristendommen i sine mange former den største troen i de fleste vestlige land. Således er kan Vesten defineres i henhold til kristent flertall.

Ettersom europeisk kultur har stor innflytelse i land som [[Sør-Afrika]] kan det argumenteres for at dette landet tilhører Vesten eller er blitt «vesternisert». Et annet land som er betraktet som en vestlig nasjon er [[Israel]], særlig i kontrast til sine [[Arabere|arabiske]] naboer. Rundt 80 prosent av befolkningen i Israel er [[askenasiske jøder]] som er etterkommere fra jøder som utvandret eller flyktet fra ulike europeiske land etter at staten Israel ble opprettet. Mange av disse snakker fortsatt det språket fra det land de forlot og er preget av de respektive europeiske kulturene. Israel deltar også [[Melodi Grand Prix]], som er et «europeisk» musikkshow. Ytterligere et land som er preget av vestlig kultur er [[Kapp Verde]] og hvor de fleste snakker [[portugisisk]] som førstespråk.

=== Moderne politisk ===
Land i Vesten er generelt betraktet som å dele bestemte grunnleggende politiske idelogier, inkludert liberalt demokrati, juridiske prinsipper, menneskerettigheter og en høy grad av likestilling. I tillegg har en del land sterke politiske og/eller militær bånd til Vest- og Sentral-Europa, Nato, og/eller USA. Disse landene, som Japan, Israel, og Sør-Korea, kan bli sagt å være vestlig i politisk forstand.

Således er definisjonen av begrepet «Vestlige» ikke nødvendigvis knyttet til den geografiske meningen av ordet.  En geografisk vestlig nasjon som [[Cuba]] er vanligvis ikke betraktet som en del av det politiske Vesten grunnet landets fremmedgjøring overfor demokrati, ytringsfrihet, etc.

En av grunnene Russlands president [[Vladimir Putin]] oppga for å angripe Ukraina i 2022, var å stoppe Ukraina fra tilnærming til Vesten. Angrepet har hatt motsatt effekt; ønsket om tilnærming til Vesten ble enda sterkere i Ukraina.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/O8Eb7w/putins-krig-i-ukraina-har-forsterket-vanlige-folks-vestlige-orientering «Putins krig i Ukraina har forsterket vanlige folks vestlige orientering»], Kristin M. Bakke, Professor, University College London og Fredsforskningsinstituttet (Prio), og Marianne Dahl, Seniorforsker, Fredsforskningsinstituttet (Prio), i et debattinnlegg i Aftenposten 11. januar 2023</ref>

=== Økonomisk ===
[[Fil:Latin alphabet world distribution.svg|thumb|Fordeling av land som benytter det latinske alfabet.]]
[[Fil:Human Language Families (wikicolors).png|thumb|Fordeling av språk i verden.]]
[[Fil:Third_world_countries_map_world_2.PNG|thumb|right|De grønne landene defineres som regel som den tredje verden, de gule defineres av og til som en del av den tredje verden]]
Selv om [[den kalde krigen]] er avsluttet og en del medlemmer av den tidligere [[Østblokken]] i dag beveger seg mot liberale demokratier og andre verdier som er felles for de tradisjonelle vestlige statene, er de fleste tidligere sovjetrepublikkene ikke betraktet som vestlige grunnet deres små andeler av sosiale og politiske reformer, foruten også deres opplagte kulturelle, økonomiske og politiske forskjeller. I denne forstand kan Vesten defineres som Nord-Amerika, Vest- og Sentral-Europa, [[Baltikum|de baltiske statene]] og [[Kroatia]], Australia og New Zealand.

Begrepet Vesten er ofte utbyttbar med begrepet «[[den første verden]]» og legger således vekt på forskjellen mellom den første verden og [[den tredje verden]]. En annen betegnelse på den første verden som foretrekkes blant annet i Norge er [[industriland]]. Tilsvarende kalles den tredje verden for [[utviklingsland]]. Dette henspiller på det faktum at de fleste land som geografisk eller kulturelt er vestlige er også industriland. De fleste land i Nord- og Sør-Amerika er industriland, og utgjør således en stor andel av Vesten. Men mange land som vanligvis ikke regnes til Vesten, som Japan, Sør-Korea, [[Singapore]], [[Taiwan]] etc, er også industriland.

Eksistensen av «Nord» impliserer eksistensen av «Sør», og det sosio-økonomiske skillet mellom nord og sør. Begrepet «Nord» har i en del sammenhenger, som ved [[Johan Galtung]]s fokus på «Nord-Sør-problematikken», erstattet tidligere bruk av begrepet «Vesten», og er på mange vis en mer adekvat skille enn Øst og Vest. Nord gir en del absolutte geografiske indikatorer for lokaliseringen av rike land ettersom de fleste av dem ligger på den nordlige hemisfære.

De tretti land med store inntekter i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som består av Australia, Canada, [[Island]], Israel, Japan, New Zealand, [[Norge]], Sør-Korea, [[Sveits]], USA og landene i [[Den europeiske union|EU]] (unntatt [[Bulgaria]], [[Kypros]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Malta]] og [[Romania]]) er generelt inkludert i det som kalles for «utviklede land», skjønt OECD inkluderer tre land, [[Chile]], [[Mexico]] og [[Tyrkia]], som ikke er fullstendig industriland, men nylig industrialiserte land. Selv om småstater som [[Andorra]], [[Kypros]], [[Hongkong]], [[Malta]], [[Liechtenstein]], [[Monaco]], [[San Marino]], [[Singapore]], [[Taiwan]], og [[Vatikanstaten]] ikke er medlemmer av OECD kan de likevel bli betraktet som utviklede land grunnet deres høye levestandard, store inntekter, og deres sosiale, økonomiske og politiske struktur er bortimot helt lik som landene som er medlemmer av OECD.