Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

== ''Atrium Vestæ'' ==
''Atrium Vestæ'' («Vestas hus») var vestalinnenes hjem,<ref>Lutwyche, Jayne (7. september 2012): [http://www.bbc.co.uk/religion/0/18490233 «Ancient Rome's maidens – who were the Vestal Virgins?»] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/religion/0/18490233 |date=20190408055141 }}, ''BBC''</ref> en palasslignende bygning i tre etasjer med femti rom, beliggende like bak det sirkelrunde [[Vestatempelet]] ved den østlige enden av Forum Romanum, mellom ''Regia''  («kongehuset») og foten av [[Palatinerhøyden|Palatin]]. ''Domus publicæ'' hvor ''pontifex maximus'' bodde, lå i nærheten av bygget inntil denne rollen ble overtatt av de romerske keiserne. Helt i øst lå en åpen, hvelvet hall med en statue av [[Numa Pompilius|kong Numa]].

Ovid i ''[[Fasti (Ovid)|Fasti]]''<ref>Ovid: ''Fasti'' 6,249-283</ref> beskrev Vestas rundtempel, hvor dikteren sammenligner tempelet med jorden selv.<ref>Undheim, Sissel, red. (2010): «Vestas rundtempel» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. 133-34</ref>}} Ruinen av Vesta-tempelet som står der i dag, er rester av det tempelet som ble restaurert i [[191]]. En rekke templer på samme tomten var tidligere brent ned, første gangen da [[Gallia|gallerne]] inntok Roma i [[390 f.Kr.]] I [[241 f.Kr.]], da Caecilius Metellus reddet [[Palladium]] og dermed ble blind (men siden fikk synet [[jærtegn|mirakuløst]] tilbake). I [[210 f.Kr.]] ble tempelet reddet fra å brenne helt ned, takket være innsatsen til tretten slaver, og i [[14 f.Kr.]] ble kultobjektene reddet ut før faren var over. Etter [[Brannen i Roma år 64|den store brannen i år 64]] ble Vesta-tempelet igjen flammenes rov, men snart gjenoppbygd, trolig først av keiser [[Nero]] selv, og siden i 191 av keiserinne [[Julia Domna]].<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/gazetteer/places/europe/italy/lazio/roma/rome/_texts/platop*/vesta.html ''Sanctuaries of Vesta'', Platner & Ashby, 1929]</ref>

Fra gamle [[mynt]]er og litterære beskrivelser er det kjent at Vesta-tempelet alltid har vært sirkelrundt, selv om stil og bygningsmaterialer endret seg noe gjennom tidene. Ifølge Ovid havde Vesta-tempelet opprinnelig stråtak og vegger av flettet [[siv]]. Det bekreftes av [[arkeolog]]er at tempelets runde grunnplan skriver seg fra Romas eldste tider, i likhet med den stråtekte «[[Romulus og Remus|Romulus']] hytte»,<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Casa_Romuli.html Romulus' hytte (Platner & Ashby, 1929)]</ref> som stod på Palatin fra Romas [[oldtid]], med årene som nærmeste nabo til marmorpalasser. Tanken om at Roma bare kunne overleve så lenge ilden på Vestas [[alter]] ikke gikk ut, har trolig betydd at ilden ble passet av døtrene til stamme[[høvding]]en, som for sikkerhets skyld oppbevarte ilden i hjemmet sitt. Dette underbygges av at Vesta-tempelet lå ved siden av ''Regia'', som ble tatt for å ha vært boligen til kong Numa.<ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 58)</ref>

De hyttene som de første latinerne og [[etruskere|etruskerne]] bodde i, var runde og bygd av siv. Da folk gikk over til å bygge av stein, beholdt man den runde grunnplanen, og slik ble Vestas helligdom stående helt til Romerrikets fall, som et minnesmerke i marmor over oldtidens sivhytter. Tre bygninger utgjorde Romerrikets religiøse og moralske tyngdepunkt: Vestas tempel, vestalinnenes bolig (''Atrium Vestae'') og ''Regia'', først antatt å ha vært kongebolig; senere bolig for ''pontifex maximus''.<ref>[https://web.archive.org/web/20051219064338/http://www.ancientworlds.net/aw/Article/634992 Forum Romanum: ''the Temple of Vesta and the Vestal Virgins]</ref> Vestalinnenes hus ble grunntypen for kristne nonneklostre; og [[nonne]]r gikk i kirkens tjeneste etter et ritual som minnet om opptaket i Vestas kult. I ruinen står en rekke statuer av vestalinner; den ene har sløret sitt, ''suffibulum'', lagt over hodet; dette ble gjort bare når Vesta mottok offer. Vestalinnenes [[soverom]] lå opp en trapp. Marmorpalasset deres var iskaldt om vinteren; det er den bygningen på Forum, der først ligger i skygge når solen synker bak Palatin om vinteren. Som fuktsperre fikk vestalinnene bygd dobbelt vegg på den siden av bygget som snur mot Palatin, og et ekstra gulv i alle rom, merkelig løst lagt oppå [[amfora]]er som er skåret over. Mellom disse sirkulerte da varm luft fra sentralvarmeanlegget.<ref>H.V. Morton: ''En reise i Rom'' (s. 70-71)</ref>