Redigerer Vekselstrøm (avsnitt)

===Betydningen av høy spenning===
[[File:Three Phase Electric Power Transmission.jpg|thumb|Tre kraftlinjer for trefasestrøm ved Seattle på grensene mellom USA og Canada.]]

Vekselstrøm demonstrerte sin overlegenhet i forhold til likestrøm i 1890-årene, spesielt med tanke på overføring av elektrisk energi over store avstander. Etter dette skjedde en rask utbygging av kraftsystemer over hele verden. Som påpekt i avsnittene over var det en grunnforutsetning med høy spenning for overføring av elektrisitet over lange avstander. Dette har å gjøre med tapene i kraftledningene som er gitt av forholdet P = RI<sup>2</sup>, der P er effekten som utvikles i kraftledningen (og fører til varmetap), R er den ohmske motstanden i kraftledningen og I er strømmen som skal overføres. Strømmen skal kvadreres slik at det betyr mye for tapene om denne er stor. 

Effekten som skal overføres er gitt av uttrykket P = IU. Av dette enkle uttrykket ser en at om det skal overføres en gitt effektmengde, er det likegyldig om I eller U er stor. Derimot spiller dette en stor rolle for tapene; derfor velges en stor spenning, og dermed reduseres strømmen og varmetapene i overføringen. På lignende måte reduseres også spenningsfallet i kraftledningen. Med en sinusformet strøm og spenning kan transformatorer brukes mellom forskjellige nettnivåer, slik at spenningen tilpasses det som er teknisk/økonomisk optimalt. 

For store generatorer i kraftstasjoner er spenningen typisk i området 11–35 kV. I kraftoverføringen i sentralnettet er spenningen mellom 230–500 kV, men dette varierer mye fra land til land. I [[Nord-Amerika]] er 500 kV ofte høyeste spenning, i Europa noe lavere. I [[regionalnett|regionalnettet]] er spenningen ofte mellom 69–138 kV og for distribusjonsnettet ligger den mellom 4,0–34,5 kV. Som forbrukerspenning er 120 og 240 V vanlig i Nord-Amerika, mens i Europa og mange andre regioner er spenningen typisk 230 V.<ref name=PSSC6-7>[[#PSSC|Prabha Kundur: ''Power systems stability'' side 6-7.]]</ref>

Siden 1950-årene ble det forsket på likeretterteknologi for å overføre store energimengder over svært store avstander. Dermed ble likestrøm for kraftoverføring i spesielle situasjoner attraktivt. Dette konseptet kalles for [[HVDC]] (''High Voltage Direct Current''). Det første kommersielle anlegget var strømforsyningen fra Fastlands-Sverige til øygruppen [[Gotland]] i 1954. Her ble det brukt en [[Sjøkabel for energioverføring|sjøkabel]] på 96 km. Konseptet med HVDC brukes som nevnt i spesielle tilfeller, dette gjelder kraftoverføring på over 500 km og i forbindelse med kabler lengre enn 50 km.<ref name=PSSE5>[[#PSSC|Prabha Kundur: ''Power systems stability'' side 5.]]</ref> Fremdeles er det vekselstrøm som har klart størst utbredelse.