Redigerer Uruguay (avsnitt)

=== 20. århundre ===
[[Fil:PresidenteSanguinettiCropped.jpg|thumb|200px|[[Julio María Sanguinetti]] (1985-1990 og 1995-2000) er den første presidenten i moderne demokrati (1985-)]]
Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid.  Under [[første verdenskrig]], tok Uruguay parti mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første [[fotball-VM]]. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte  arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet [[Argentina]].

[[Slaget ved Río de la Plata]] var det første større sjøslaget under den [[andre verdenskrig]] og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske [[Admiral Graf Spee]]. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske [[Sjøkaptein|kaptein]]en [[Hans Langsdorff]], som styrte skipet, valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen [[selvmord]] i [[Buenos Aires]].

På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte [[inflasjon]], voksende [[arbeidsledighet]], og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som [[Tupamaros-geriljaen]] og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet; først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag. Deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.

Uruguays daværende [[president]], [[Jorge Pacheco Areco]], erklærte unntakstilstand i [[1968]], og dette ble etterfulgt av ytterligere svekkelse av borgerrettighetene i 1972 av hans etterfølger, president [[Juan María Bordaberry]]. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av [[Raúl Sendic]]. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. [[Tortur]] og [[terror]] mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.

Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antallet [[politiske fanger]] per [[innbygger]] i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers [[generalstreik]] begynte forhandlingene, og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre i landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.

Nye økonomiske reformer som ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970-og 1980-tallet. [[Luis Alberto Lacalle]] vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet store økonomiske strukturelle reformer, og var en forkjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.