Redigerer Urnes stavkirke (avsnitt)

== Under gulvet ==
Utgravingene under gulvet i stavkirken viste at bakken under koret til Urnes I hadde blitt gravd bort og en steinfylling lagt ned før eller i forbindelse med byggingen av kirken. Steinfyllingen kan ha dannet gulvet i koret.<ref name="Steinar Magnell 1959" /> 

=== Graver ===
Under denne steinfyllingen ble det funnet rester av en grav. Bare nedre del av graven ble funnet, og årsaken kan være at den øvre delen ble skrapt bort under gravearbeidet i forbindelse med steinfyllingen. Graven kan dermed med stor sannsynlighet regnes som eldre enn kirken. Christie påpekte også at dersom steinfyllingen skulle være lagt ned etter at Urnes I ble bygget, betyr det ikke nødvendigvis at graven også er yngre enn kirken. Dersom graven er yngre, tyder plasseringen i skipet på at den har tilhørt en velstående person, og Christie så det som lite sannsynlig at man senere ville ha ødelagt en slik grav.<ref name="Steinar Magnell 1959" /> 

To graver som ligger helt i kanten av østveggen på skipet i Urnes I, kan også ha vært eldre enn kirken. De ligger delvis under skipet til den nåværende stavkirken og er derfor eldre enn denne. Den nordre av de to gravene går til og med litt inn under østveggen til Urnes I, mens veggen også kan spores i graven. Det kan derfor virke som om graven var på plass før kirkeveggen, men den kan også være fra samme periode som kirken. I tillegg påpekte Christie at to graver som ligger vest for Urnes I, trolig har gått litt inn under den vestre veggen til Urnes I. En grav har også blitt forstyrret da den nordvestre stolpen i stolperekkene inne i kirken ble satt ned.<ref name="Steinar Magnell 1959" />

=== Myntfunn ===
Under gulvet i Urnes kirke ble det i 1902 og i 1956/1957 funnet mange [[mynt]]er. De var spredd over hele kirken. Det er funnet i overkant av 200 norske og utenlandske mynter. Myntene skrev seg fra hele middelalderen. To av dem er norske penninger fra [[Harald Hardråde]]s regjeringstid, 1046–1066, mens den tredje er en dansk mynt fra [[Hedeby]], slått av den danske kongen [[Hardeknut]] (1035–1045). Fra disse myntene er det et sprang i tid på over hundre år frem til neste periode med myntfunn. De to myntene fra [[Harald Hardråde]]s tid kan være med å gi en indikasjon om alderen på Urnes I eller Urnes II. En av dem ble funnet i jorda under steinfyllingen som Christie mente er eldre enn eller samtidig med byggingen av Urnes I. Han mente at denne mynten må ha havnet i jorda på det tidspunktet steinfyllingen ble laget, for dersom denne ene mynten falt ned i dette jordlaget under utgravingen, ville det trolig også ha skjedd med flere og yngre mynter. En medisinsk avhandling fra 1300-tallet forteller at nedgraving av mynter ble antatt å hjelpe mot [[krampe]], så det kan ha vært som råd mot ulike sykdommer at de havnet der.<ref name=":3" /> 

Mange av myntene er fra [[kong Sverre]]s regjeringstid fra 1177 til 1202. Det kan være at de er ofret av Gaut eller av familien hans. På slutten av 1200-tallet eide [[baron]] [[Bjarne Erlingsson]] gården Ornes. Det kan være at Bjarne eller noen av hans slekt stod bak. Av 236 mynter er de aller fleste fra før 1349, og bare 10 % fra perioden 1349–1600. Dette kan være et tegn på at det etter [[svartedauden]] var mindre penger i omløp og mindre handel. Fra perioden 1349–1600 er flertallet av myntene utenlandske.<ref name=":3">Svarstad, Carsten: '«Myntfunnene fra Urnes Stavkirke», Foreningen til Norske Fortidsminnemerkes Bevaring Årbok, Oslo, 1961.</ref> I [[Lom stavkirke]], [[Ringebu stavkirke]] og [[Bø gamle kirke]] er det på samme måte funnet mynter. Det er for en stor del små mynter som har havnet under gulvplankene. I 108 undersøkte middelalderkirker er det funnet 9300 mynter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lite eller mye mynt i Norge i middelalderen?|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2005-04-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2005-04-02|dato=2005-12-09|fornavn=Svein H.|etternavn=Gullbekk|serie=4|språk=no|bind=84|sider=551–573|issn=0018-263X|besøksdato=2024-09-28}}</ref>

=== Runepinner ===
Under kirkegulvet ble det funnet en runepinne fra ca. 1200 med innskriften: «Arne [[prest]] vil ha Inga». Tanken har vært at runenes [[trolldom]]skraft skulle påvirke Inga når hun krysset kirkegulvet.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 41), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>