Redigerer Unneland (avsnitt)

=== Bosetning på Unneland === 
Å tidsfeste eksakt når de første bosetterne slo seg ned på Unneland er ingen lett oppgave. En undersøkelse av lendmannsgårder på Vestlandet viser at det kan være en sammenheng mellom eiendomsforhold og graver. Det kan se ut som om de som var frie og selveiende bønder gravla sine bønder. Det gjorde ikke de som styrte gårdene for store jordeiere.<ref Name="ArnaBygdebok1">{{Kilde bok|tittel=Arna Bygdebok 1|etternavn=Andersen|fornavn=Randi|utgiver=Alma Mater|år=1999|isbn=82-419-0256-5|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=}}</ref>

Gårdsnavnene er noe av det eldste kildestoffet vi har. Navneforskere har kommet nærmere en tidsangivelse på en mengde gårdsnavn som har felles endelse, for eksempel - heim, -vin,-land m.fl. På Sørvestlandet, der man har grunnlag for å sammenligne med arkeologiske dateringer finner man at gårder med endelsen -land kan være fra eldre jernalder. Navnet ble også brukt i vikingtiden. Store gårder er ofte også de eldste gårdene.<ref name="ArnaBygdebok1"/>

Unnelang gård var en stor gård. I forbindelse med skatteinnkreving i 1647 ble det satt opp skattelister med datidens verdisetting  uttrykt i landskyld. Dette er en årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord og utgjorde omtrent en sjettedel av det gården kunne produsere. I 1647 ble landskylden oppgitt i naturalia; kuskinn, smør, sauer, korn, mel eller malt. Et vanlig mål var smørlaup, dette tilsvarer 15,43&nbsp;kg.
Unneland gård hadde i 1647 en landskyld på 6,33 lauper smør, noe som var svært mye på den tiden. Dette var også den største gården i utstrekning, med klare grenser også i utmarken. Både størrelse og gårdsgrenser peker langt bakover i tid, men siden den er en -landgård er sannsynligvis området i begynnelsen ryddet av en av de eldre gårdene, enten Haugo eller Borgo. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellige måter fra 1323. Selv om det mangler håndfaste bevis, tyder både navn og størrelse på  at gården alt var bosatt i folkevandringstiden.<ref name="ArnaBygdebok1"/>

Unneland er nevnt første gang  i 1323; da solgte Jonsklosteret 12 månadsmatbol jord i gården for 18 merker brent sølv til Munkeliv kloster. I 1427 satt klosteret med i alt 37 månadsmatbol i Unneland og eide trolig mesteparten av jorden. I jordbøker fra 1590 og 1610 finner vi to tun; Unneland og Øver Unneland. Unneland ble trolig delt i to tungårder i mellomalderen.  Innenfor Unneland sitt gårdsområde ligger flere bruk med egne navn; Ramsdalen, Bjørndalen, Minna og Unnelandsneset. Disse var husmannsplasser på 1700-tallet og ble ikke matrikulert som egne bruk før i 1839.<ref name="ArnaBygdebok1"/>

Danmark-Norge var innblandet i flere kriger fra 1620-årene frem til 1660. Krigene kostet penger og staten opparbeidet seg etterhvert stor gjeld. I 1661 lånte Adelus Pedersdotter Krag kongen penger og fikk Unneland i pant. Senere ble mye av krongodsene solgt. Kjøperne var som oftest danske adels- og embetsmenn.<ref name="ArnaBygdebok1"/>

Unneland gård ble før dette drevet som en avlsgård. Avlsgårder skulle produsere varer til eigeren eller til den som satt med bruksretten. Når eieren drev gården selv ansatte de en rådsmann eller pakter med tjenestefolk. Ofte la avlsgårdene under seg andre gårder som underbruk. Etter eierskiftet ble ikke driftsmåten endret, men Unneland ble nå et proprietærgods for eierne. Hensikten var fremdeles å tjene penger, men i tillegg skulle  gården være et «fristed på landet» for eierne hvor de kunne bo i kortere eller lenger perioder.
På et kart over Unneland fra 1805 skimter vi bygningene på gården. De store bygningene lå rundt et åpent firkantet tun og må ha skilt seg mye ut fra de andre gårdene i Arna.<ref name="ArnaBygdebok1"/>