Redigerer Universitetsmuseet i Bergen (avsnitt)

=== Forskning og undervisning ===
Museets første [[konservator]] var [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] som tiltrådte i 1846.  I ledelsen fant man fra 1851 [[Michael Sars]] som flyttet til et nytt professorat i Oslo i 1854. I 1852 ble [[Daniel Cornelius Danielssen]] med i direksjonen, og var dets preses fra 1864 til 1894, samt med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] som utforsket [[Norskehavet]] med utgangspunkt i miljøet ved Bergens Museum.  Med på turen var  også [[Herman Friele (1838–1921)]] som hadde sittet i direksjonen fra 1870. Det var her [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) ble 1.konservator i 1882, han overtok etter Koren.  Etter at Nansen gikk til det zoologiske miljøet i [[Oslo]] i 1887, ble han etterfulgt av [[Jørgen Brunchorst]] (1862–1917). Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for «... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen». Universitetstanken var sådd.  Det fremdeles eksisterende tidsskriftet ''[[Naturen (tidsskrift)|Naturen]]'' har vært utgitt herfra siden 1887 med nevnte [[Jørgen Brunchorst]] som første redaktør. Han ble direktør for museet i 1902, men forlot det i 1906.

I [[1907]] kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I [[1914]] får de fem faglige lederne professortitler, den danskføde [[August Brinkmann]] (1878–1940) på Zoologisk avdeling, [[Bjørn Helland-Hansen]] (1877–1957) på Biologisk stasjon, [[Jens Holmboe (1880–1943)]] på Botanisk avdeling, [[Carl Fredrik Kolderup]] (1868–1942) på Mineralogisk-geologisk avdeling og [[Haakon Shetelig]] (1877–1955) på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. Kolderups sønn [[Niels-Henrik Kolderup]] (1898–1971) begynte i 1919 og overtok for faren i 1939 som professor. Etter Brinkmann (sr.) død 1940 ansatte de sønnen [[August Brinkmann jr.]] (1912–1991).

Ved inngangen til [[1940-årene]] hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i [[Oslo]]. Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og [[Værvarslingen på Vestlandet]] var blitt kjent blant de fleste nordmenn. [[Havforskning]], [[oseanografi]], [[biologi]], [[geologi]] og [[meteorologi]] var fagområder som hadde tyngde i Bergen. Det nye [[Universitetet i Bergen]] ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.

[[Grunnstein]]en ble nedlagt [[25. oktober]] 1946 med [[Haakon VII|kong Haakon]] til stede.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/event/b993b80e6e37d05cd21674a0edc46fe1bb17b962] Nedleggelse av grunnsteinen</ref>