Redigerer Universitetet i Oslo (avsnitt)

=== Embetsmannstatens nasjonsbygging ===
Hovedfunksjonen til universitetet ble å utdanne en ny elite av embetsmenn til kirke og statsapparat. Den selvstendige staten – om enn i union med Sverige – trengte utdannede folk til stadig flere ekspert- og lederfunksjoner. Universitetet ble sentrum for kartleggingen av landets kultur, språk, historie og naturressurser. Det ble gjennom 1800-tallet satset sterkt på utviklingen av slike kartleggingsdisipliner som [[økonomi]] og [[statistikk]] (Schweigaard), [[botanikk]] (Blytt), [[geologi]] (Keilhau, Brøgger), geografi og historie [[P.A. Munch]] og [[zoologi]]. I politisk forstand utmerket særlig den juridiske og økonomiske tenkingen til [[Anton Martin Schweigaard|Schweigaard]] som svært innflytelsesrik midt i århundret. Men ingeniørutdanning manglet - den viktige oppgaven med å bygge ut veinett og [[jernbane]] ble ivaretatt av offiserer utdannet ved Hærens ingeniørkorps eller ved de tekniske høyskolene hovedsakelig i [[Tyskland]].

Selv om universitetet ble opprettet av en eneveldig monark, fikk det etter 1814 stadig mer karakter av nasjonens og det norske folks universitet, og ikke kongens universitet. Riktignok var det Kongen i statsråd som i starten tillot (eller nektet) opprettelsen av professorater, men litt utpå 1800-tallet ble denne retten overført til Stortinget. En viktig tanke var tidlig å åpne universitetet for praktisk orientert undervisning for begavede og ikke bare bemidlede menn.

Universitetets var inntil 1946 det eneste i landet, men fikk allerede fra 1859 sterk konkurranse på enkelte felt fra [[Norges landbrukshøyskole]] på [[Ås (kommune)|Ås]], og fra 1910 også fra [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim. Landbrukshøyskolen fikk landets andre professorat i økonomi, og utfordret forøvrig universitetet innen naturfagene. Den tekniske høyskolen i Trondheim ble helt enerådende innen ingeniørfagene, og spesielt viktig etter at [[USA]] stengte for norske studenter midt i 1920-årene. Fram mot første verdenskrig ble det stadig tydeligere at Det Kongelige Frederiks Universitet distanserte seg fra de mer praktisk orienterte fagutdanningene, og overlot dette til andre læresteder.

[[Fil:Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1861.png|miniatyr|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Christiania i 1861, ved Christopher Hansteens avskjed. Fra venstre bak: Schübeler, Münster, Christie, Sexe, Kjerulf, Waage, Bjerknes, Fearnley. Fra venstre foran: Broch, M. Sars, Hansteen, Rasche, L. Esmark.]]