Redigerer Umesamisk (avsnitt)

===Vokalfonemer med ulik ortografi===
 
I fem tilfeller kan samme vokalfonem skrives på ulike måter. To av dem er diftongene /uo/ og /ie/. I eksempel (1) er de en faktor som bestemmer om konsonantsentrum er overlangt eller ikke. I slike tilfeller anvendes særskilte, alternative stavelser. Stavelsen av /uo/ og /u/ påvirkes også av om omlyden /ie/ er en [[lateral]]. Dette ser vi av eksempel (2). Noe lignende kan sies om variasjonen mellom ⟨i⟩ og ⟨ï⟩ i eksempel (3). Anvendelsen av ⟨ï⟩ er noe inkonsekvent, noe som understreker poenget til den engelske språkforskeren [[Robert M. W. Dixon]] (1939–) om å være måtefull med diakritiske tegn (se avsnitt nedenfor). Den ventede stavelsen i eksempel (3) hadde vært med ⟨ï⟩. Eksemplene nedenfor ble funnet i ulike historiske tekster.<ref name="von Gertten2015_52"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
|(1) 
|vuassa /ˈvuos’səә/ [ˈʋuas’səә]
| «sekk»
|-
|(2) 
|tjuöhtie /ˈʧuohtie/ [ˈʧʉɛhtie]
| «hundre»
|-
|rowspan="2"|(3) 
|ihkabe /ˈihkəәpəә/ [ˈɨhkəәbəә]
| «kanskje»
|-
|ïhká /ˈihkaa/ [ˈɨhkaa]
| «selv om»
|}

Aller mest varierer likevel lateralvokalen /əә/, som påvirkes av den etterfølgende konsonanten. I eksempel (9) skrives den foran /j/ som ⟨i⟩, mens den i eksempel (4) skrives ⟨u⟩ foran /v/ eller finalt /p/. Det viser hvordan uttalen kan variere med omgivelsene. I andre omgivelser kan den påvirkes av vokalsentrum.<ref name="von Gertten2015_52"/>

Ofte anvendes bare /e/ etter en fremre vokal eller /ʉ/, som vist i eksemplene  (5) og (6). I andre tilfeller anvendes den etter <a>.  Dette ser vi av eksempel (10). Detta ligner også variasjon i uttalen, men er ikke alltid like konsekvent. Dersom det er et ord med to føtter blir ofte <e> ut att anvendt uansett, noe vi ser av eksempel  (7). Iblant skrives ikke vokalen, men står mellom to toneløse konsonanter og uttales ikke. Dette ser vi av eksempel (9). Da blir alltid den etterfølgende konsonanten stavelsebærende. Det gjelder også midt inne i ord.<ref name="von Gertten2015_52"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
| (4)
|sjaddub /ˈʃat’təәp/ [ˈʃat’tʉp]
| «jeg blir»
|-
| (5)
|älggen /ˈeel’kəәn/ [ˈɛɛlkkəәn]
| «de begynte»
|-
| (6)
|júhten /ˈjʉhtəәn/ [ˈjʉhtn̩]
| «de flyttet»
|-
| (7)
|vuajdnájame /ˈvuojtnaajəәməә/ [ˈʋuajtnaajaməә]
| «[har] fått syn på»
|-
| (8)
|nålggsit /ˈnol’kəәsəәt/ [ˈnol ks̩ əәt]
| «å prate»
|}

På lignende måte ser det ut å fungere i vokalmargo. I eksempel (5) skrives /əә/ som ⟨i⟩ foran /j/, /s/ og /t/. og som ⟨u⟩ foran /v/ og /p/. Dette ligner også på variasjonene til uttalen. Likevel virker det som at vokalen konsekvent skrives <e> ved ordets slutt, noe vi ser av eksempel (9), og ellers med <a>, noe vi ser av eksempel (10). En så konsekvent uttalevariasjon har likevel ikke blitt funnet. Liksom en lateral skrives ikke vokalen, hvis den står mellom to toneløse konsonanter og faller dermed bort. Dette ser vi av eksempel (11). Også da kompenseres det av at en av konsonantene blir stavelsesbærende.<ref name="von Gertten2015_52"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
| (9)
|lágijde /ˈlaakəәjtəә/ [ˈlaagijdəә]
| «lovene» (akkusativ)
|-
| (10)
|iednaman /ˈiet’nəәməәn/ [ˈiettnəәməәn]
| «jordens»
|-
| (11)
|gårádh /ˈkooraatəәh/ [ˈkoraat̩ h]
| 
|}