Redigerer Ulm-felttoget (avsnitt)

=== Haslach-Jungingen og Elchingen ===
[[Fil:Ulm campaign - Engagements around Ulm, 11-14 October 1805.jpg|mini|alt=Kartskisse med prikkede blå linjer som viser hvordan den franske styrken beveget seg vestover. |Den strategiske situasjonen fra 11. til 14. oktober 1805. De franske styrkene iler vestover for å fange den østerrikske arméen. {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }}]]

Den nedbrutte østerrikske styrken ankom Ulm tidlig om morgenen den 10. oktober. Mack valgte å la styrken være i ro Ulm til dagen etter. Napoléons informasjon om fiendens stilling var feil; han trodde at de beveget seg mot øst eller sørøst og at Ulm ble voktet av begrensede styrker. Michel Ney oppfattet misforståelsen og skrev til stabssjefen Berthier at Ulm ble forsvart av større styrker enn den franske staben først antok.<ref name="defended2">Kagan s. 412</ref> Trusselen fra de russiske styrkene begynte på denne tiden å oppta Napoléon. Det førte til at Murat fikk kommando over høyre fløy av Grande armé, bestående av Neys og Lannes korps.<ref name="corps">Kagan s. 414</ref> De franske styrkene var på dette tidspunktet delt i to massive fløyer; Neys, Lannes og Murats i vest engasjerte Mack mens troppene til Soult, Davout, Bernadotte og Auguste Marmont i øst sikret mot mulig russisk og østerriksk unnsetning. Den 11. oktober utførte Neys tropper et nytt angrep på Ulm; 2. og 3. divisjon marsjerte mot byen, sør for elven Donau mens Duponts divisjon, støttet av en dragondivisjon skulle marsjere  direkte mot Ulm og ta byen. Ordren var umulig å iverksette da Ney fremdeles ikke var klar over at hele den østerrikske arméen var stasjonert i Ulm.

32. infanteriregiment fra Duponts divisjon marsjerte fra Haslach an der Mühl mot Ulm og støtte på fire østerrikske regimenter som holdt bydelen Böfingen. Regimentet utførte flere kraftige angrep, men de østerrikske styrkene holdt stand, og slo franskmennene tilbake. Østerrikerne satte inn kavaleri og infanteriregimenter i kamper ved bydelen Jungingen, hvor de håpet å slå ut Neys korps ved å omringe Duponts styrke. Dupont så hva som var i ferd med å skje og forebygget det gjennom et overraskende angrep på Jungingen. Under slaget tok  han minst ett tusen østerrikere som fanger.<ref name="defended">Kagan s. 415</ref> Gjentatte østerrikske angrep presset disse styrkene tilbake til Haslach, som franskmennene klarte å holde. Dupont måtte etterhvert trekke seg tilbake til Albeck, hvor hans styrker sluttet seg til Louis Baraguey d'Hilliers dragondivisjon. Effekten av slaget om Haslach-Jungingen på Napoléons planer er usikre, men keiseren innså muligens at den østerrikske hovedstyrken var i Ulm.<ref name="ulm">Kagan s. 417</ref> I samsvar med det sendte Napoléon marskalkene Soults og Marmonts korps mot elven Iller slik at han hadde fire infanteri og ett kavalerikorps mot Mack; Davout, Bernadotte og de bayerske troppene voktet fremdeles området rundt [[München]].<ref name="ulm" /> Napoléon ønsket ikke å utkjempe et slag på tvers av elver og beordret sine marskalker å ta de viktige broene rundt Ulm. Han begynte også å flytte sine styrker til nord for Ulm, da han ventet et slag i det området i stedet for en omringing av selve byen.<ref name="itself">Kagan s. 420</ref> Disse ordrene førte til en konfrontasjon ved Elchingen den 14. da Neys styrker rykket frem mot Albeck.

Den østerrikske staben var på dette tidspunktet i full forvirring. Ferdinand begynte åpenlyst å motsette seg Macks kommandostil og avgjørelser, og hevdet at Mack brukte dagene på å skrive motstridende ordre som fikk den østerrikske styrken til å marsjere frem og tilbake.<ref name="forth">Kagan s. 421</ref> Den 13. oktober sendte Mack to kolonner ut av Ulm for å forberede et utbrudd mot nord, ett under general Johann Sigismund Riesch, som marsjerte mot Elchingen for å sikre broen der, og det andre under feltmarskalkløytnant Franz von Werneck, som gikk nordover med det meste av det tunge artilleriet.<ref name="artillery">Fisher & Fremont-Barnes, ''The Napoleonic Wars: Rise and Fall of an Empire''. s. 39–40</ref> Ney jaget sitt korps fremover for å gjenopprette kontakt med Dupont, som fremdeles var nord for Donau. Ney beordret Loisons divisjon sør for Elchingen og Donau for å begynne angrepet. Malhers divisjon krysset elven lenger øst og beveget seg vestover mot Rieschs stilling. Slagfeltet var en delvis oversvømmet elvebredd som reiste seg bratt mot Elchingen og hadde et vidt synsfelt.<ref name="view2">Fisher & Fremont-Barnes s. 40</ref> Den franske styrken nedkjempet de østerrikske feltvaktene fra en bro, deretter angrep et regiment med [[Bajonett (våpen)|bajonetter]] og tok en klosterkirke. Under slaget ved Elchingen ble det østerrikske kavaleriet også nedkjempet og Reischs infanteri flyktet tilbake mot Ulm. Marskalk Michel Ney ble etter slaget belønnet med tittelen hertug av Elchingen.<ref name="view">Fisher & Fremont-Barnes s. 41</ref>