Redigerer UKErevyen (avsnitt)

=== Den moderne UKErevyen (1999&ndash;2015) ===

Revyen '',kåMMa,'' i 1999 markerte en overgang til den moderne revytradisjonen som ble fulgt opp med revyene ''Paradoks'', ''Glasur'', ''Origo'', ''Manifest'' og ''Skabaré'' i 2001&ndash;2009. I denne perioden hadde revyene langt færre skuespillere enn tidligere; mellom 9 og 11 utøvere stod på scenen, mens det i tidligere revyer kunne være oppimot det dobbelte. Dette har økt presset på hver enkelt skuespiller, og gjort revyen mer utsatt for sykdomsforfall blant skuespillerne.<ref name=adressa_avlyst/><ref name=adressa_avlyst_onsdag/> Revyene i den nevnte perioden vektla en høy underholdningsfaktor, og den politiske snerten var så å si fraværende. Samtlige av revyene i disse årene hadde langt flere sketsjer enn musikalske numre, og det ble vanlig å ha opptil flere rene dansenumre. Dette gikk på bekostning av [[vise]]numrene, og få av sangene fra denne perioden har blitt en varig del av studentkulturen. Ett unntak er «''Kjærlighetsvise til byen''» fra ''Glasur'' i 2003:

{{Sitat|Viss Trondhjæm hadd et hode, va det gamle NTH.<br />Og navlen vill'a logge der kor domen e å sjå<br />og vess du bære bruke din litt skitne fantasi<br />så finn du sikkert ut ka Olav Tryggvason sku bli.|«Kjærlighetsvise til byen» (''Glasur 2003'')}}

Av de senere revyene er det nok '',kåMMa,'' fra 1999, ''Glasur'' fra 2003 og ''Jubalong'' fra 2013 som i ettertid har blitt stående som særlig minneverdige. Alle disse tre revyene hadde en gjennomgående rød tråd og tok sikte på å speile samtiden.

I '',kåMMa,'' stod årtusenskiftet i fokus. Forfatterkollegiet, som dette året ble ledet av [[Yngve Skomsvoll]], mente at året 1999 kun vil bli stående som et lite komma i historien, siden alle kun gikk rundt og ventet på år 2000. Fra denne revyen kom det svært mange personer som etterhvert skulle bli profesjonelle komikere, forfattere og skuespillere, blant andre forfatterne [[Øyvind Brandtzæg]] og Yngve Skomsvoll, samt skuespillerne [[Pernille Sørensen]], [[Stian Hovland Pedersen]] og [[Margrethe Røed]].

I ''Glasur'' i 2003 stod [[glasurgenerasjonen]], et [[nyord]] for anledningen, i fokus. ''Jubalong'' fra 2013 inviterte på sin side til "verdens beste fest", underforstått det norske samfunnet etter funnet av olje i Nordsjøen. I 2015 tok ''LURIFAX'' et oppgjør med den moderne teknologien.  

Revyene på 2000-tallet har vært preget av en visuell sammenheng mellom kulisser og kostymer. Det har også vært en tendens til at hver revy har forsøkt å overgå den forrige i bruken av avansert sceneteknikk. Kostymene har vært preget av en «alt skal syes selv»-tankegang. Også lyssettingen har gjennomgått en voldsom utvikling, og lysriggen til ''Skabaré'' i 2009 inneholdt blant annet flere fjernstyrte lyskastere enn noensinne tidligere.

Flere av revyene hadde tydelige rammehistorier i denne perioden. Både ''Manifest'', ''Jubalong'' og ''LURIFAX'' hadde mange såkalte handlingsnummer, som bidro en tydelig rød tråd i disse revyene.