Redigerer
Tyrifjorden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Mixopterus.jpg|thumb|Den fossile kjempesjøskorpionen ''[[Mixopterus kiaeri]]'' er oppkalt etter [[Johan Aschehoug Kiær|J. A. Kiær]], som fant den på Rudstangen ved [[Kroksund]].]] Sagaen hevder at Tyrifjorden har fått navn etter dronning ''Tyra'', men det er neppe sant. Fjorden er løselig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei [[tyri]]rot sett ovenfra. En teori er derfor at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. [[Grantre|Grantrær]] kom nemlig trolig ikke til Ringerike før på [[400-tallet]]. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden mest preget av [[furu]]trær. I siste istid var området dekket av {{formatnum:2000–3000}} meter tykk is. Da [[istiden]] gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som på det meste strakk seg helt inn mot [[Eggemoen|Eggemoplatået]] i Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble en isolert innsjø. Havet sto på det meste 200 meter høyere enn i moderne tid. Utløpet av innsjøen ved Sylling og Lier er sperret av israndavsetninger (endemorener).<ref name="buskerud1977" /><ref name="Drammenregionen"/> Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den cirka 75 cm<ref name="UiO"/> lange [[fossil]]e kjempesjøskorpionen ''[[Mixopterus kiaeri]]'' som ble funnet ved [[Rudstangen]] ved [[Kroksund]] i [[1910]].<ref name="UiO" /> Den ble oppkalt etter finneren, professor [[Johan Aschehoug Kiær]] og er omkring 428 millioner år gammel ([[silur]])<ref name="UiO" />. Den vanligste [[sjøskorpioner|sjøskorpionen]] på Ringerike var imidlertid ''[[Nanahughmilleria norvegica]]'', som ble omkring 12 cm lang. Den ble det funnet omtrent 150 av. Den nest vanligste sjøskorpionen fra Rudstangenfunnene var ''[[Stoermeropterus latus]]'', som man fant 25 eksemplarer av. Det ble dessuten funnet spor etter flere arter i slekten ''[[Erettopterus]]'', samt ''[[Brachyopterella pentagonalis]]'', ''[[Stylonuroides dolichopteroides]]'' og ''[[Kiaeropterus ruedemanni]]''. Sjøskorpionene ([[Eurypterida]]) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men hadde [[gjeller]] og levde under vann. På den tiden kjempesjøskorpionen levde lå Ringerike ved [[Sydpolen]]. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå det ved [[Ekvator]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon