Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Nedbrenningen ==
[[Fil:Ødeleggelsene i Gamvik (16766378244).jpg|miniatyr|[[Gamvik]] etter nedbrenningen, det norske flagget er heist over ruinene. {{byline|[[Ole Friele Backer]], NTBs krigsarkiv i Riksarkivet (RA/PA-1209/U/Uj/L0214)}}]]
Etter bombing og påfølgende branner blant annet sommeren 1944 var det få hus igjen.<ref name="ReferenceF">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 464</ref> Da de første norske soldatene kom til Kirkenes 10. november brant det fortsatt i kokslageret.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 471</ref>

Nedbrenningen begynte 18. oktober flere steder og før Hitler hadde samtykket. Dette ble satt i verk av høyere tyske offiserer som kjente til diskusjoner og planer innenfor 20. bergarmes stab. Offiserene hadde ikke fått noen klar ordre. Jonas Lies oppslag (17. oktober) om frivillig evakuering ble tatt som tegn på hva som var i gang. I [[Syltefjord]] ble havna sprengt 18. oktober. I Båtsfjord ble kaia sprengt og oljelager brent.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 31.</ref> Mens sovjetiske styrker rykket frem mot Kirkenes ble Bjørnevatn brent ned og gjenstående bygg i Kirkenes blir brent eller sprengt før tyskerne trekker seg ut.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 41.</ref>

Tyskerne trakk seg etappevis tilbake til sør for [[Lyngen]] i Troms fylke, og bestemte seg for å gjøre de forlatte områdene så ubeboelige og uframkommelige som mulig for å forsinke framrykkingen østfra. Forslaget kom fra [[Josef Terboven]], ordren direkte fra Adolf Hitler i [[Führerbefehl]] den [[28. oktober]] [[1944]]. Brenningen av Finnmark ble gjennomført til tross for protester fra blant andre [[Wehrmacht]]s øverstkommanderende i Norge [[Nikolaus von Falkenhorst]] og andre, som fant den både unødvendig og utenrikspolitisk belastende. På grunn av den hurtige framrykningen fra de sovjetiske styrkene ble det først fra linjen [[Berlevåg]]–[[Tana]] at det ble satt i gang en systematisk nedbrenning. Det sørligste stedet som ble nedbrent var [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] i [[Nord-Troms]] den 16. november.<ref name="BH44" /> Fra Berlevåg–Tana-linjen var ødeleggelsene nær 100&nbsp;%, mens det i Øst-Finnmark var omkring 70&nbsp;% ødeleggelse. I indre strøk var det en del bebyggelse som unngikk totalødeleggelse og en del avsides bygder i Tana ble spart fordi tyske styrker ikke fikk tid til å utføre ordren.<ref name="Petterson94" /> I [[Kvænangen]] sto bare noen få hus igjen, blant annet kirken på [[Skorpa (Kvænangen)|Skorpa]] og noen skogstuer, omkring {{formatnum:2000}} bygninger gikk tapt.<ref name="Hauge" /> Fra 21. oktober begynte tyske soldater å sette fyr på bygninger i Kirkenes som ikke var ødelagt av sovjetisk bombing.<ref name="ReferenceE"/>

Nordkinnhalvøya ble evakuert og brent første uke i november. Kjøllefjord, Mehamn, Brenngam og Skjøtningsberg ble brent ned. Gamvik ble brent 6. november mens befolkningen på over 400 så på fra fjellet.<ref name="ReferenceD"/> Sørøya ble brent fra 20. november mens befolkningen rømte til fjells.<ref name="ReferenceA"/>

Ødeleggelsen av [[Hammerfest]] begynte i november etter at evakueringen hadde pågått en uke fra 30. oktober. Ødeleggelsene pågikk til 6. februar da okkupasjonsmakten forlot byen.<ref name="Findus" /> Brenningen av småbygdene i Alta-området begynte i første del av november ([[Eiby]], {{ikkerød|Russeluft}}, [[Rafsbotn]], [[Kåfjord (Alta)|Kåfjord]], [[Tverrelvdalen]]). Omkring 10. november ble [[Talvik]] brent, mens Korsnes ble brent 11. november. [[Årøya (Alta)|Årøya]], Nyvoll og Kviby-Leirbotn brant 15. november. I [[Bossekop]], på [[Amtmannsnes]], i [[Bukta (Alta)|Bukta]] og på [[Elvebakken (Alta)|Elvebakken]] sto mye av bebyggelsen til midten av januar 1945. Prestegården i Talvik ble brent tidlig i april 1945. Fem kirker var det eneste som sto igjen i Alta. NS-lagføreren og NS-ordføreren i Talvik sendte 4. november en anmodning til Jonas Lie om å spare kirken, men det er uklart om dette hadde noen betydning.<ref name="Alta" />

Hele Finnmark samt [[Kvænangen]], [[Skjervøy]], [[Nordreisa]] og [[Kåfjord]] i [[Nord-Troms]] ble berørt. I Porsanger sto bare ett hus igjen og alle båter var ødelagt. I Karasjok sto bare kirken igjen.<ref name="ReferenceD"/> Nedbrenningen av [[Hammerfest]] og Kvaløya ble fullført 6-11. februar 1945, bare begravelseskapellet sto igjen.<ref name="ReferenceG">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 498</ref> I [[Hasvik]] sto bare en utedo igjen.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=111}}

=== Ødelegging av infrastruktur ===

I perioden fra oktober 1944 til mai 1945 ble [[bro]]er, [[vei]]er, [[telefon]]linjer, [[kraftverk]], [[Kai (sjøfart)|kaier]] og [[fiskebåt]]er ødelagt i Finnmark og Nord-Troms. Den 1 kilometer lange snøtunnelen av tre som var bygd i 1941 over Kvænangsfjellet ble også brent.
Ved årsskiftet 1944–1945 var nedbrenningen stort sett fullført. Nesten alle båter og kjøretøy var ødelagt, og telenettet var i stor grad ødelagt ved at halvparten av [[Stolpe (infrastruktur)|telefonstolpene]] var sprengt eller revet. Tyske soldater hadde også lagt miner langs linjene. Den lille norske militære styrken og sivile administrasjonen begynte reparasjon av telelinjene i de frie områdene på nyåret 1945 og fikk i stand noen provisoriske samband.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=91}}

Telenettet ble rasert da omtrent {{formatnum:31500}} telefonstolper ble sprengt.<ref>https://telenorkulturarv.no/de-sprengte-stolpene-i-mattisdalen</ref> Viktige broer som [[Elvenes bru]], [[Strømmen_bru_(Sør-Varanger)|Strømmen bru]] og [[Tana bru (1948)|Tana bru]] ble sprengt. I Vest-Finnmark utførte tyske styrker 320 vei og brosprengninger, og i [[Kvænangen]] 72.<ref name="TG"/> Alle de åtte fyrstasjonene i Finnmark ble sprengt.<ref name="NF"/>

=== Omfang ===
[[Fil:Den ødelagte jords politikk (17201067088).jpg|miniatyr|Fiskebåt ødelagt av tyske styrker.]]

Dette ble brent ned eller ødelagt:<ref name="oppslagsbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref> <ref name="Hauglid" />{{rp|side=100}}
{| class="wikitable"
|-
! Type!! Antall bygg
|-
| Bolighus || {{formatnum:11000}} til<br />
{{formatnum:12000}}<ref name="Petterson94" />
|-
| Fjøs, uthus || {{formatnum:4700}}-{{formatnum:14000}}<ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}}
|-
| Industri, håndverk || 230
|-
| Butikklokaler|| 420
|-
|Hotell/gjestgiveri || 53
|-
| Fiskebruk|| 306 (Petterson oppgir 200<ref name="Petterson94" />)
|-
| Skoler || 106 (andre oppgir 150<ref name="Petterson94" /><ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}})
|-
| Offentlige administrasjon || 60
|-
| Sykehus, sykestuer || 21
|-
| Forsamlingshus || 140
|-
| Kirker || 27
|-
| Broer, kaier, fyrlykter || ca. 350<br> 180 fyr, 551 kaier<ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}}
|-
| Telegrafstolper || {{formatnum:31500}}
|}
I tillegg ble 350 motorfartøyer <ref name="Petterson94" /> og flere tusen robåter ødelagt. Til sammenligning ble det i resten av landet ødelagt 3900 bolighus i løpet av krigen.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=100, 115}} Andre kilder oppgir at rundt 10.000 boliger ble skadet under kampene våren 1940, hovedsakelig i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref>

=== Større steder som ble brent ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0892-04, Nordeuropa, Siedlung.jpg|miniatyr|Berlevåg fotografert av tyske soldater i 1942]]
[[Fil:Kirkenes (5401973649).jpg|miniatyr|Kirkenes omkring 1930. Store deler av bebyggelsen ble ødelagt under intense sovjetrussiske luftangrep og siden tyskernes nedbrenning.]]

* [[Alta]] (gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark">Asbjørn Jaklin, ''Brent jord 1944-1945''. Gyldendal, 2016. S. 386</ref>
* [[Berlevåg]] (gjenstående boliger: 39)<ref name="Finnmark"/>
* [[Hammerfest]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/>
* [[Honningsvåg]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/>
* [[Karasjok]] (Gjenstående boliger: 28)<ref name="Finnmark"/>
* [[Kautokeino]] (Gjenstående boliger: 52)<ref name="Finnmark"/>
* [[Lakselv]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/>
* [[Storslett]]
* [[Kvænangen]]
* [[Kåfjord kommune]]

=== Steder som ble bombet ===
Etter at Hitler-Tyskland gikk til [[operasjon Barbarossa|militært angrep på Sovjetunionen]] fra 21. juni 1941, også fra Sør-Varanger inn i Finland og videre østover, ble Finnmark rammet av voldsomme motangrep. Stadige luftanfall gjorde forholdene vanskelige både for tyske okkupasjonsstyrker og nordmenn. Særlig i siste fase av krigen ødela intens alliert bombing fra sovjetrussisk side store deler av bebyggelsen i Kirkenes, Vardø og Vadsø.
* [[Kirkenes]] ble rammet av tysk bombing allerede i 1940, og ble siden den byen som ble utsatt for nest flest flyangrep under verdenskrigen, bare slått av [[Valletta]] på Malta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Westrheim, Harry | utgivelsesår = 1978 | tittel = Landet de brente | isbn = 8210017101 | isbn = 8257402621 | isbn = 8210017128 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200006 | side = 59}}
</ref>
* [[Vadsø]] fikk blant annet midtbyen rasert under «storbombinga» 23. august 1944 da 14 mennesker omkom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Arvid | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark i krig | isbn = 8290342101 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060502001 | side = 54}}
</ref>
* [[Vardø]] ble utsatt for 531 flyalarmer og 74 luftangrep, og tilsammen over 40 mennesker ble drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Arvid | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark i krig | isbn = 8290342101 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060502001 | side = 44}}</ref>
* [[Berlevåg]]<ref name="Lofotposten">[http://www.lofotposten.no/_Da_tyskerne_svidde_av_Kam_yv_r__Skarsv_g_og_Gjesv_r-5-29-10831.html Da tyskerne svidde av Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær] ''Lofotposten'', 31.10.2014.</ref>