Redigerer Tuvalu (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Tuvalu costume.jpg|høyre|mini|upright|Tuvalsk mann i tradisjonell klesdrakt, tegna av [[Alfred Agate]] i 1841]]
Det antas at de første menneskene bosatte seg på øyene for 2–3000 år siden.<ref name="Howe">{{Kilde bok| forfatter=Howe, Kerry |tittel=The Quest for Origins | utgivelsesår=2003 |forlag=Penguin |utgivelsessted=New Zealand |isbn=0-14-301857-4 |side=68, 70 }}</ref><ref name="history">«[http://www.tuvaluislands.com/history.htm A brief history if the islands] {{Wayback|url=http://www.tuvaluislands.com/history.htm |date=20130813092349 }}» hos TuvaluIslands.com</ref> Disse kom hovedsakelig fra [[Samoa]], muligens via [[Tokelau]], mens noen også kom fra [[Tonga]] og [[Uvea]]. Alle nybyggerne var [[Polynesia|polynesiere]], med unntak av enkelte som slo seg ned på [[Nui]], som var etterkommere av [[Mikronesia|mikronesiere]] fra [[Kiribati]].<ref name="history" /> I tida før tuvalerne hadde kontakt med europeere, tok de seg ofte til de nærmeste øyene, deriblant Samoa og Tonga, ved hjelp av kano.<ref name="Howe" />

=== Europeisk oppdagelse, misjonering og kolonisering ===
[[Fil:H-C-Fassett-Ellice-Is-1900.jpg|venstre|mini|upright|Kvinne fra [[Funafuti]] fotografert i 1900]]
Tuvalu ble først oppdaga av europeerne i 1568, under [[Spania|spanske]] [[Álvaro de Mendaña]]s første ekspedisjon til Stillehavet. 16. januar fant han atollen [[Nui]], som han kalte ''Isla de Jesús'', men klarte ikke å ta seg i land.<ref name="history" /> På sin andre ekspedisjon oppdaga han atollen [[Niulakita]] i 1595 og ga den navnet ''La Solitaria'', men heller ikke denne gangen gikk han i land.<ref name="history" /> Neste europeer, [[Francisco Antonio Mourelle]], kom ikke dit før seint på 1700-tallet, da han observerte ei øy som seinere har vist seg å ha vært atollen [[Nanumanga]].<ref name="history" /> 

Arent Schuyler de Peyster, kaptein på det [[Storbritannia|britiske]] skipet «Rebecca», seilte gjennom det sørlige Tuvalu i 1819. Han registrerte både [[Nukufetau]] og [[Funafuti]], som han ga navnet ''Ellice Islands'' etter den engelske politikeren og handelsmannen [[Edward Ellice]], som var eieren av skipets last.<ref name="history" /> Tidlig på 1800-tallet seilte en rekke hvalfangere og handelsmenn gjennom Tuvalu, men de etablerte ingen bosetninger der. Peruanske slavehandlere, såkalte «blackbirders», finkjemma Stillehavet fra 1862 til 1864, og Tuvalu var ei av de hardest ramma øygruppene med over 400 mennesker tatt til fange på Funafuti og Nukulaelae, hvorav ingen vendte hjem igjen.<ref name="history" /> 

I 1861 dreiv noen medlemmer av det protestantiske [[London Missionary Society]] i land på Nukulaelae i kano fra [[Cookøyene]], og fire år seinere ble det sendt over en rekke misjonærer fra Samoa som begynte evangeliseringa av Tuvalu. På 1920-tallet var hele befolkninga konvertert til [[kristendom]]men. Europeiske handelsfolk bodde også på øyene fra seint på 1800-tallet, i håp om å livnære seg av lokale ressurser. Europeerne hadde med seg nye sykdommer som forårsaka mange dødsfall på Tuvalu. Befolkninga skal ha sunket fra 20&nbsp;000 i 1850 til bare 3&nbsp;000 i 1875.<ref name="SNL historie">[http://snl.no/Tuvalu/historie Tuvalu – historie] i [[Store norske leksikon]]</ref>

[[Fil:Flag of the Gilbert and Ellice Islands (1937–1976).svg|høyre|mini|Flagget til den britiske kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]], som Tuvalu var en del av]]
Øyene kom under britisk styre i 1877, og i 1892 ble de en del av det [[Storbritannia|britiske]] [[protektorat]]et [[Gilbert- og Elliceøyene]], hvor Elliceøyene var navnet på Tuvalu. Protektoratet ble en [[koloni]] fra og med 10. november 1915.<ref name="history" /> Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Japan|japanerne]] Gilbertøyene, men [[USA|amerikanerne]] ankom før dem til Elliceøyene, i oktober 1942, og de bygde en flyplass og en rekke bunkere med antiluftskyts på Funafuti, og seinere også på Nukufetau og Nanumea.<ref name="history" /> Alle de tre basene ble bomba av japanerne, men med minimale skader.

=== Selvstendighet ===
Britene begynte å forberede kolonien på selvstendighet ved å gi den selvstyre i 1974. Innbyggerne på Elliceøyene, som i all hovedsak var [[Polynesia|polynesiere]], likte imidlertid ikke tanken på at makta skulle overføres fra britene til de [[Mikronesia|mikronesiske]] innbyggerne på Gilbertøyene. Storbritannia bestemte derfor at det skulle avholdes en folkeavstemning på Elliceøyene. Hele 92 % (3799 personer) stemte for separasjon fra Gilbertøyene.<ref name="history" /> Påfølgende år ble Elliceøyene en separat britisk koloni med navnet Tuvalu, mens Gilbertøyene ble en del av [[Kiribati]]. Tuvalu fikk sin uavhengighet 1. oktober 1978, og ble et selvstendig monarki innafor [[Samveldet av nasjoner]].

[[Fil:Tuvalu - Funafuti - Approach.jpg|høyre|mini|Tuvalus atoller er svært lave, noe som kan ses tydelig på dette bildet av [[Funafuti]]. Høyere vannstand vil derfor få alvorlige konsekvenser for landet.]]
Tuvalu var lenge et av de mest stabile demokratiene i regionen, med et selvstendig rettsvesen og sunn økonomi.<ref name="SNL historie" /> I 1992 krevde landet erstatning fra [[Storbritannia]] på grunn av den dårlige forfatninga det skal ha vært i da kolonistyret tok slutt. Det at britene lot USA bygge en base på Funafuti under andre verdenskrig, noe som har gjort nesten halve atollen ubeboelig, var et av ankepunktene.<ref name="SNL historie" /> Storbritannia avviste krava, og de tuvalske myndighetene svarte med å innføre et nytt nasjonalflagg uten [[Union Jack]] i 1995. Det gamle flagget ble imidlertid gjeninnført to år seinere. Det ble også framlagt et forslag om å forlate Samveldet, men dette ble avvist av nasjonalforsamlinga.<ref name="SNL historie" />

=== Klimaendringer og havnivåstigning ===
Siden 1990-tallet har det vært klart at Tuvalu er svært trua av konsekvensene av de globale [[klimaendring]]ene, som blant annet fører til høyere havnivå. Tuvalske myndigheter mener også at [[drivhuseffekten]] fører til en økning i antall tropiske sykloner og stormer.<ref name="SNL historie" /> Hvis ikke utviklinga endrer seg, kan de lave atollene som utgjør Tuvalu bli ubeboelige i løpet av det inneværende århundret, og innbyggerne vil kunne bli tvunget til å evakuere landet.<ref name="Krales" /> Nordmannen [[Terje Dahl]] flytta fra Tuvalu i 1995, og ble i media omtalt som verdens første klimaflyktning.<ref name="SNL næringsliv" /> 

Tuvalu henstilte gjentatte ganger på 1990-tallet industrilanda til å innføre strakstiltak mot klimaendringene, og har særlig protestert mot [[USA]]s avvisning av [[Kyotoavtalen]]. I 2000 meldte Tuvalu seg inn i [[FN]] i ytterligere et forsøk på å sette fokus på problemet.<ref name="Patel" /> For å gå foran med et godt eksempel har de tuvalske myndighetene satt seg som mål at 100 % av landets energiforbruk skal komme fra [[fornybar energi]] innen 2020.<ref>CNN: «[http://articles.cnn.com/2009-07-21/tech/tuvalu.cleanenergy_1_tuvalu-solar-power-clean-energy?_s=PM:TECH Drowning island pins hopes on clean energy] {{Wayback|url=http://articles.cnn.com/2009-07-21/tech/tuvalu.cleanenergy_1_tuvalu-solar-power-clean-energy?_s=PM:TECH |date=20120410062351 }}». 21. juli 2009. Besøkt 17. mars 2012.</ref> De har bedt [[Ny-Zealand]] og [[Australia]] om å ta imot tuvalere når de en gang blir nødt til å evakuere landet, men bare Ny-Zealand har gått med på å ta imot en årlig kvote på 75 personer, og kun gjennom et arbeidsprogram.<ref name="Patel" />

=== Syklonen Pam ===
I mars 2015 ble landet ramma av [[syklonen Pam]] og det ble erklært [[unntakstilstand]].<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/268612/state-of-emergency-in-tuvalu «State of emergency in Tuvalu»], ''Radio New Zealand International'', 14. mars 2015. Lest 15. mars 2015.</ref> Avlinger og boliger ble ramma. Statsminister [[Enele Sopoaga]] opplyste at 45 % av befolkninga ble fordrevet fra sine hjem.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/268686/45-percent-of-tuvalu-population-displaced-pm «45 percent of Tuvalu population displaced - PM»], ''Radio New Zealand International'', 15. mars 2015. Lest 15. mars 2015.</ref>