Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

==== 1933–1989: Det gamle rådhuset og Lorckgården ====
[[Fil:Trondheim gamle rådhus.jpg|miniatyr|Det gamle rådhuset{{byline|Jensens}}]]
Bibliotekstyret var ikke tilfreds med forholdene i [[Rådhuset i Trondheim (gamle)|byens gamle rådhus]], som var oppført tidlig på 1700-tallet, men innså at lokalene der ville bli betydelig større og bedre enn dem biblioteket leide i Kjøpmannsgata 12. Sommeren 1931 la arkitekt Olaf Saxe frem planer for hvordan rådhuset kunne ombygges og ominnredes for å fungere som bibliotek. Styret gikk inn for prosjektet, men presiserte at dette måtte være en overgangsordning.<ref>Grut (2003), s. 140</ref>   

I 1933 flyttet biblioteket inn i det gamle rådhuset, etter at det var foretatt bygningsmessige endringer.<ref name=":6">Ekroll (1989)</ref> I tillegg til rent bygningstekniske arbeider, ble det lagt vekt på utsmykning av deler av lokalene, spesielt i barne- og ungdomsavdelingen. Den skulle ligge der det tidligere fangehullet i den gamle rådstuen hadde vært. Her hadde blant annet mestertyven [[Gjest Bårdsen]] og [[Predikant|legpredikant]] [[Hans Nielsen Hauge]] sittet fengslet, Hauge for ulovlig forkynnelse. 

Biblioteket hadde en del midler, oppspart av de rundt 1000 kronene de årlig tok inn i overdagspenger (penger innkrevd av lånere som hadde beholdt bøker utover lånetiden). I 1938 godkjente kommunen at 2000 kroner av overdagspengene kunne brukes til utsmykning. Flere av de såkalte «trøndermalerne»<ref>Rædergård (1993), s. 18</ref> fikk i oppdrag å male bilder på veggenes øvre del i barneavdelingen: Nils Moa, Oscar Sivertzén, [[Gustav Undersaker]], [[Roar Matheson Bye]], Bjarne Reidar og Oskar Hokstad. Motivene skulle hentes fra folkeeventyr, historien, byen, industri, sjøfart, jordbruk og fiskeri. Maleriene ble utført på lerret, slik at de kunne flyttes når, eller hvis, biblioteket fikk nye lokaler. Også etter at det gamle rådhus ble integrert i det nye hovedbiblioteket, og barneavdelingen ble omgjort til lokaler for kafédrift, ble de fleste av maleriene beholdt. De få som måtte taes ned, er bevart.<ref>Rædergård (1993), s. 6</ref> 

Første etasje i det gamle rådhuset inneholder etter ombyggingen og restaureringen i 1988/1989, i tillegg til rom for kafédrift, et rom med en fast utstilling der områdets og byggets historie formidles. I andre etasje finnes to saler, Rådhussalen og Magistratsalen, som benyttes hyppig til konserter og andre arrangementer.

Lorckgården er en fredet trebygning som ligger nord for det gamle rådhuset, med fasade langs Kjøpmannsgata. Kommunen overtok bygningen i 1901. Gården ble oppført av kjøpmann og skipsreder Christian Andersen Lorck mot slutten av 1700-tallet. Lorck var en av de mange kjøpmennene som innvandret fra [[Flensburg]] til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Disse velhavende handelsmennene, med eiendommer langs Kjøpmannsgata, ble på folkemunne kalt [[Handelspatrisiatet i Søgaden|Søgadepatrisiatet]], etter det muntlige navnet på Kjøpmannsgata: Søgaden. Bygården strakte seg opprinnelig helt fra Kjøpmannsgata til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Det eneste som står igjen av anlegget, er den søndre delen av hovedbygningen, med en sal bak denne, kalt Børssalen. Mesteparten av Lorckgården er i bruk som kontorer for bibliotekpersonalet, men Børssalen, som er delt i to sammenhengende saler, Lorckstuene, er tilgjengelig for ulike arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/om-biblioteket/tilbud/utleie-av-saler/|tittel=Utleie av saler - Trondheim folkebibliotek|besøksdato=2019-05-30|verk=biblioteket.trondheim.kommune.no|url-status=yes}}</ref>