Redigerer Tromsø (avsnitt)

=== Kirkested og norsk utpost ===

I [[Håkon Håkonsson|Håkon Håkonssons]] saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet».<ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref> Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet. Det antas at [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Troms%C3%B8_domkirke kirken i Tromsø] har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.

I et konstitusjonsbrev fra [[Klemens V|pave Klemens V]] av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norges gamle Love indtil 1387 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Trykt hos Grøndahl & Søn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808050 | side = 366}} </ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil.<ref>Masteroppgaven «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350», Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>

[[Fil:EidisHansen.JPG|thumb|Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet brennevin<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011085439737/eidis-hansa-steinen|tittel=Eidis Hansa-steinen|besøksdato=2023-11-13|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>]]

Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bysiden.no/sted/Troms%C3%B8/places/info/ |tittel=Bysiden-Distrikt |besøksdato=2017-06-04 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904012329/http://www.bysiden.no/sted/Troms%C3%B8/places/info/ |url-status=død }}</ref> For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på [[Prostneset]]. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Tradisjonelt mener historikerne at enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til [[Skibotnelva]] eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med [[Kolahalvøya]].<ref name="nou200714" /> Denne grensen er trukket i tvil. Det påpekes at tidligere rakk den norske kongens interesser langt østover på Kola, og at det finnes dokumenteter som viser at grensen gikk fra Henøyene eller Kareltuven, vest for [[Fiskerhalvøya]], ytterst i Varangerfjorden, og langs Petsjengaelven.<ref>Masteroppgaven «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350», Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>

I løpet av de neste par hundre år ble Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.

1609 var det [[hekseprosesser]] i Tromsø. 3 personer ble brent.<ref name="Visit Tromsø-Historie">{{Kilde www |url=https://www.visittromso.no/no/historie_tromso/ |tittel=Visit Tromsø-Historie |besøksdato=2017-06-02 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904062627/https://www.visittromso.no/no/historie_tromso |url-status=død }}</ref> En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.<ref name="Store Norske leksikon-Historie">[https://snl.no/Troms%C3%B8/ Store Norske leksikon-Historie]</ref>