Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

=== Akt 3 === 
[[Fil:Angelo Quaglio - Bühnenbild Tristan und Isolde.jpg|miniatyr|høyre|Kareol: scenedekorasjon for akt 3 (ca. 1865)|252x252pk]]
Kurwenal har hentet Tristan hjem til borgen Kareol i Bretagne. En hyrde spiller en sørgelig melodi og spør om Tristan er våken. Kurwenal svarer at bare Isoldes ankomst kan redde Tristan, og hyrden tilbyr å holde vakt og sier at han vil spille en gledelig melodi for å markere ankomsten til ethvert skip. Tristan våkner, «Die alte Weise - var weckt sie mich?»' og klager over sin skjebne – å være igjen i den falske verden av dagslys, nok en gang drevet av uopphørlig, uslukkelig lengsel, «Wo ich erwacht weilt ich nicht». Tristans sorg slutter når Kurwenal forteller ham at Isolde er på vei. Tristan spør overlykkelig om skipet hennes er i sikte, men bare en sorgfull melodi høres fra hyrdens fløyte.

Tristan faller tilbake og husker at hyrdens sørgelige melodi er den samme som ble spilt da han ble fortalt om farens og morens død, «Muss ich dich so versteh'n, du alte, ernst Weise». Han raser nok en gang mot sine lengsler og mot den skjebnesvangre kjærlighetsdrikken, «verflucht sei, furchtbarer Trank!», før han utmattet kollapser i feberfantasi. Etter sammenbruddet høres hyrdens fløyte som melder ankomsten til Isoldes skip, og når Kurwenal skynder seg for å møte henne, river Tristan bandasjen fra sårene i begeistring, «Hahei! Mein Blut, lustig nun fliesse!». Da Isolde kommer til hans side, dør Tristan idet han nevner navnet hennes.

Isolde kollapser ved siden av sin døde elsker akkurat idet ankomsten til et annet skip blir kunngjort. Kurwenal ser at det er Melot, Marke og Brangäne som ankommer, «Tod und Hölle! Alles zur Hand!». Han mener de har kommet for å drepe Tristan og angriper Melot i et forsøk på å hevne ham. Marke prøver å stoppe kampen, men til ingen nytte. Både Melot og Kurwenal blir drept. Marke og Brangäne når endelig Tristan og Isolde. Marke, som sørger over liket til sin «sanneste venn», «Tot denn alles!, forklarer at Brangäne avslørte kjærlighetsdrikkens hemmelighet og at han ikke var kommet for å skille elskerne, men for å forene dem, «Warum Isolde, warum mir das?». Isolde ser ut til å våkne av dette og i en siste arie som beskriver hennes visjon av den oppstandne Tristan reiser hun seg igjen («Liebestod», norsk: «kjærlighetsdøden»), og dør («Mild und leise wie er lächelt».)