Redigerer Trinitatis kirke (København) (avsnitt)

== Interiør ==
Kirkerommet er delt opp av to søylerekker med syv like åttekantede søyler, i midtskipet og to sideskip og i åtte fag i lengderetningen. Hvert fag har spissbuede krysshvelv, dekorert med ribber som i dag er fremhevet med forgylling. Sideskipenes hvelvinger har lik dekorasjon, men i midtskipet er de variert, slik at kun fag 3, 4 og 7 har samme mønster og selv de adskiller ved de små maskene og figurene som er plassert der ribbene møtes. Fag 2 og 6 har i prinsippet også likt ribbemønster, men i fag 6 sitter det en stor topprosett med riksvåpenet.

Gulvet er belagt med fliser i grått og rødbrunt i et slags mønster. 

<gallery>
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_interior.jpg|Interiør sett mot øst.{{byline|Ib Rasmussen}}
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_interior_from_altar.jpg|Interiør sett mot vest.
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_ceiling2.jpg|Krysshvelv fag 2.
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_ceiling_deco.jpg|Riksvåpen i fag 6.
</gallery>

=== Inventar før 1728 ===
I forbindelse med brannen i 1728 ble alt inventar ødelagt med unntak av kirkesølvet. Opplysningene om kirkens interiør før brannen er sparsomt. De større inventardelene behandles nedenfor i sine respektive avsnitt.

I de første årene kan det virke som at kirkens utstyr har vært relativt beskjedent og nærmest midlertidig. Et unntak er orgelet som var et av byens største og fineste. Det var ingen pulpiturer bortsett fra orgelpulpituret, ettersom det var rikelig plass i gulvets stolrader til den lille menigheten som inntil 1683 bare omfattet universitetets studenter og professorer.

Selv etter at kirken fikk tildelt et sogn var det tilsynelatende plasser nok. Det var først i 1690 man besluttet å bygge tre pulpiturer og først i 1703 ble det søkt om midler til fullføringen. Det ene pulpituret var plassert under orgelet og de to andre har sannsynligvis vært plassert langs ytterveggen på samme måte som i kirken i dag.

=== Inventar etter 1728 ===
Det indre av kirken ble ikke rekonstruert slik det hadde vært før brannen. Man valgte i stedet å utstyre kirken etter tidens mote, det vil si i rikt dekorert [[barokk]]stil. Det ble bygget pulpiturer under orgelet og langs ytterveggene, mot syd i to etasjer. Disse hadde lukkede stoler slik det kan sees på Thurahs snittegning. De større inventardelene omtales nedenfor.

I 1757 ble kirkerommet tilført et noe usedvanlig inventar; et stort gulvur som er plassert ved søylen overfor prekestolen. Uret er laget av Peter Michael Abel og står i stil til prekestolen både stilmessig og i farver, [[marmorering]] og forgylling. Til tross for sin alder fungerer uret fremdeles.  
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen pews.jpg|thumb|left|Kirkebenker{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I 1807 ble det satt opp en midlertidig kongestol på pulpituret under orgelet. Dette var i forbindelse med den dobbelte fødselsdagsfesten som ble avholdt for kongen i 1808. <!-- Her sto det Kongen og Kronprinsen i den danske artikkelen. Kommentar: Det var Frederik VI som var konge på dette tidspunkt og han hadde ingen kronprins. Arveprins mer riktig uttrykk? Neste på tronen var bestemt til å være Christian Frederik.--> Til reformasjonsfesten i 1817 ble det bygget en skikkelig kongestol samme sted. Det ble også bygget et pulpitur til musikerne på begge sider av koret fra andre søylepar og rundt bak alteret, hvor det var en trapp opp til det. Det var montert så høyt at skriftestolene som ble bygget inn senere kunne være under det. Pulpituret ble kalt «Orchesteret» og det omtales fortsatt i 1870, men må være fjernet kort tid etter.

Fra begynnelsen av 1730-årene hadde kirken tre skriftestoler stående i koret, men de ble skiftet ut i 1835 med de to lukkede, som sees i korets sideganger i dag. [[G.F. Hetsch]] tegnet de nye skriftestolene så de passet inn under musikkpulpituret og de falt på den måten naturlig inn i rommet. Etter at pulpituret er fjernet virker de knapt så naturlige. Skriftestolene benyttes naturligvis ikke lenger til sitt opprinnelige formål, for eksempel brukes den søndre som kontor for [[kirketjener]]en.

Ved flyttingen av inngangsportalene fra fag syv til åtte i 1869-71 ble det innreder to forstuer med eketresvegger i sideskipene, mellom siste søylepar og vestgavlen. Den tverrhangen som hadde vært mellom de gamle portalene ble fylt ut med stolestader. Søyler og hvelv ble malt i livlige farver og sto slik frem til 1909.

Rommet ble renovert i 1982-83 hvor man forsøkte å komme tilbake til et utseende som i 1730-årene uten å gjeninnføre pulpiturene i andre nivå og de lukkede stolene. De eksisterende pulpiturene ble malt opp igjen i sine opprinnelige farver. Det var også ved denne anledning at ribbene i hvelvingene ble forgylt igjen.

=== Kirkebenker ===
De opprinnelige benkene i skipet var oppdelt på samme måte som de nåværende med en bred midtgang og to smalere sideganger, men noe særlig mer vites ikke om dem. Professorene hadde benker i koret. 
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen pulpit.jpg|thumb|Prekestol{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Etter brannen ble de benkene man ser i dag satt opp og det har ikke skjedd vesentlige endringer i plasseringen etter det når man ser bort fra den nevnte utfylling av tverrgangen i 1869-71. Det er lange benkerader fra midtgangen ut til den utvendige siden av søylenes baser og korte langs yttermurene. Alle har gavler prydet med pilastre og kronet med muslingskall som opprinnelig ble skåret av billedskjærer Henrich Fischer. Det er 138 av disse skallene i kirken i dag og av dem er 103 fortsatt de originale fra 1730-32. Kirkebenkene har bevart sine låser og det sitter stadig store jernlåser på dem.

I forbindelse med istandsettingen i 1869-71 ble oljemalingen renset av og de ble i stedet lakkert med klar lakk.

=== Altertavler ===
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen altar.jpg|thumb|left|Altertavlen som er utført av [[Johan Frederik Ehbisch]] og stilt opp i kirken i 1731{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirkens første alterdekorasjon var et krusifiks som ble satt opp 30. mai 1656. Det var utført av Willum snedker og malt av Tobias Frum. Det ble brukt frem til april 1686 da det ble skiftet ut med en ny og mer pompøs [[altertavle]]. Krusifikset ble overdratt til Sankt Nikolajs Kirkes verge. Den nye altertavlen var tegnet av generalbyggmesteren [[Lambert van Haven]] som også utførte altermaleriet. [[Tyge Lauritsen Worm]] sto for billedskjærerarbeidet. L. van Havens lønn for arbeidet, som også omfattet to andre malerier, skulle være en murt grav under koret.

Etter brannen fikk [[Johan Frederik Ehbisch]] i oppgave å utføre en ny altertavle og [[prekestol]]. Den ble stilt opp i 1731 og er et omfattende barokkstykke i arkitektonisk oppbygging og den er prydet med frifigurer. Den første tiden sto tavlen umalt, inntil en donasjon gjorde det mulig å la den bli dekorert og forgyllet i 1756. Siden da har den blitt renovert i 1834-35, hvor palmegrenene over storfeltet også kom til og i 1870, 1908, 1931-40 og 1960, men uten at det har blitt foretatt store endringer i utseendet. Den nåværende rødbrune marmoreringen menes å stamme fra 1870 eller 1908.
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen font.jpg|thumb|Gerckens font fra 1731{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Englene på hver side av [[korskranken]] menes også å være skåret av Ehbisch. Messingbalustrene i korskranken er forøvrig støpt med bruk av materiale fra det gamle korgitteret.

=== Prekestoler ===
Det foreligger ingen opplysninger om den første prekestolens utseende. I 1721 ble den skiftet ut med en ny i blå og hvit norsk marmor. I lydhimmelen var en sol som ble forgylt med ekte bladgull. Stenhuggerens navn kjennes ikke.

Etter brannen i 1731 fikk kirken sin nåværende prekestol, som nevnt utformet av Ehbisch i hans meget dekorerte barokkstil. På samme måte som altertavlen sto stolen udekorert inntil 1756 da den ble marmorert i samme farver som altertavlen med forgylte detaljer og detaljer av bronse. På samme måte som altertavlen er dekoreringen fornyet i 1825, 1871 og 1908. Figurene på toppen av den brede lydhimmelen fremstiller kjærligheten, håpet og troen. Helligåndsduen på lydhimmelens underside er fra 1934 og ellers er prekestolen ikke endret siden den ble stilt opp.

=== Døpefonter ===
Først i 1660 kom det på plass utstyr til dåp i kirken, idet man anskaffet et eketresbord til dette formålet. Man har antagelig benyttet et av de fire dåpsfatene som nevnes i senere inventarier, men man kjenner ikke til når de ble anskaffet. Først rundt 1685 ble det anskaffet en fontefot betalt av en privat donasjon. Man kan forestille seg at det var blitt et større behov for dåpshandlingen etter at kirken i 1683 var blitt tildelt et sogn enn da den kun var studentkirke. Fontefoten var av smijern og ble i 1872 skjenket til [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]]. I 1685 fikk man også et dåpsgitter rundt dåpen, med 32 dreide messingpilarer, betalt av «en fornem matrone». Bare smijernsfoten overlevde brannen i 1728.

I forbindelse med gjeninnredningen av kirken utførte [[Didrick Gercken|Diderik Gercken]] en ny font i hvit italiensk marmor, som ble anbrakt ved veggen rett vest for den nordlige kordøren (ifølge Thurahs plantegning fra 1746). Fonten var først omgitt av et jerngitter, som imidlertid snart (før 1736) ble skiftet ut med et stengsel i marmorert eketre med messingbalustre. I 1835 ble dåpen flyttet til korets sydside, overfor Hans Schacks epitafium. I 1869 mottok kirken et stort dåpsfat fra 1691 fra Vor Frue Kirke, noe som medførte at fontekummen måtte hugges ut.

I 1956 var det flyttedag for dåpen igjen i forbindelse med at man fikk en ny døpefont av bremersandsten, tegnet av kongelig bygningsinspektør [[Thomas Havning]]. Den ble anbragt i skipets sydside, utenfor korgitteret og Gerckens font og fontestengselet ble gjemt av veien. Gerckens font er imidlertid kommet frem igjen, sannsynligvis ved renoveringen i 1982-83, men muligens først i 1987 og står nå på det stedet hvor den nye fonten var blitt anbragt. Havnings font ble gitt til Nationalmuseet, som i 1990 lånte den ut til [[Skive kirke]].

=== Orgler ===
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen mainorgan.jpg|thumb|Hovedorgel{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen quireorgan.jpg|thumb|left|Kororgel{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen painting1.jpg|thumb|[[Anton Dorph]]s «Velsignelsen»{{byline|Ib Rasmussen}}]]
En stor del av kirkens første inventar hadde karakter av foreløpige løsninger, med unntak for orgelet. Det ble ansett som et av byens fineste. Det ble bygget av Hans Christof Frietzsch fra [[Hamburg]]. Det første utkastet hans omfattet 42 stemmer, men det ble endret til 40 stemmer med en mere tradisjonell klang enn i det første forslag etter hans ankomst til København. Arbeidet begynte i slutten av 1656, men orgelet var først ferdig midt i 1660. Årsaken til forsinkelsen var blant annet [[Københavns beleiring|beleiringen av København]]. Orgelet ble reparert i 1683 og reparert og utvidet i 1710.

I 1731 bygget [[Lambert Daniel Kastens]] et nytt orgel til kirken med 39 stemmer, med en lignende klangoppbygging som hans instrument i [[Holmens kirke]]. Det er Kastens orgelfasade som ses i kirken i dag – imidlertid hadde Kastens orgel ikke noe ryggpositiv, det er kommet til senere (se nedenfor). Orgelet gjennomgikk større reparasjoner ved forskjellige orgelbyggere i 1757 (hvor fasaden første gang ble dekorert), 1792, muligvis i 1826 og endelig ved kirkens hovedrestaurering i 1834-35. Fra 1862 var verket ikke brukbart lenger og kirken måtte klare seg med et leid instrument frem til 1870.

I 1870 ble det innhentet tilbud på et nytt orgel fra [[Daniel Köhne]] og Knud Olsen. Man valgte Knud Olsens forslag og han bygget et verk med 36 stemmer bak Kastens fasade, som ble malt og forgylt. Fasadepipene ble skiftet ut med 102 stumme og 21 klingende piper. Verket hadde tre manualer og to pedalverk, men allikevel kun et pedalklaviatur. Orgelet ble bygget om i 1915 av [[I. Starup]] og ble benyttet frem til 1956.

Kirkens nåværende orgel er bygget av [[Marcussen & Søn]] i 1956. Det hadde til å begynne med 50 stemmer og det er til dette instrumentet at ryggpositivet ble satt opp. Det riksvåpenet som tidligere satt midt på orgelbalustraden, er blitt innarbeidet i ryggpositivets fasade, som er tegnet av Thomas Havning. Han tegnet også døpefonten fra samme år. I 1977 ble orgelet bygget om til 53 stemmer, fordelt på tre manualer og pedal av [[Poul-Gerhard Andersen]].

I 1987 ble hovedorgelet supplert med et kororgel bygget av Poul-Gerhard Andersen med et ytre tegnet av [[Inger Exner|Inger]] og [[Johannes Exner]]. Orgelet er bygget inn i en skulpturell trekasse som er marmorert i farver, som ikke helt passer rommets øvrige marmoreringer. I fasaden er det en bjelke hvor det er festet små trompetlignende messingstaver som beveger seg. Så vidt man vet bidrar de ikke til klangen i orgelet. Instrumentet har 9 stemmer fordelt på to manualer og pedal. På tross av navnet står kororglet utenfor koret mellom søylene i nordsiden, overfor døpefonten.

=== Malerier ===
Man kan se tre malerier i kirkens kor. Det største er plassert på søndre skriftestols nordvegg over det stedet hvor dåpen sto fra 1835 til 1956. Bildet heter «Velsignelsen» og er signert [[Anton Dorph]]. Det ble gitt til kirken i 1873. 

På østenden av hver av de to skriftestolene er det mindre malerier over dørene, som bare kan ses hvis man står helt oppe ved siden av alteret. På sydsiden er det et verk av [[Andreas Pedersen Brünniche]] fra 1738 som forestiller Kristi dåp. 

På nordsiden er det et bilde av en anonym kunstner som forestiller korsfestelsen. Det er fra begynnelsen av 1700-tallet.