Redigerer Trakere (avsnitt)

=== Barbarere ===
Trakerne ble sett på som krigerske, grusomme og blodtørstige.<ref>Webber, Christopher & McBride, Angus (2001): ''The Thracians 700 BC-AD 46 (Men-at-Arms)''. Osprey Publishing, s. 1: «Kanskje muligheten til å få vinninger forklarer Thucydides VII, 29: ‘For den trakiske rase, som med de fleste blodtørstige barberere, er alltid særlig blodtørstige når alt går deres veg’.»</ref><ref>Head, Duncan & Heath, Ian (1982): ''Armies of the Macedonian and Punic Wars 359 BC to 146 BC: Organisation, Tactics, Dress and Weapons''. Wargames Research Group, s. 51.</ref>

Trakerne ble sett på som «[[barbar]]erer» av andre folk, særlig antikkens grekere og romerne. [[Platon]] har i hans verk ''Republikken'' betraktet dem, sammen [[skytere]],<ref>Platon: ''The Republic'': «Ta kvaliteten på lidenskapen eller ånden; - det ville være meningsløst å tenke seg denne kvaliteten (...) ikke er avledet fra enkeltmennesker som er antatt å ha den, det er trakere, skytere, og generelt de nordlige nasjonene;»</ref> overspente og ærekjære og i hans ''Lover'' betrakter han dem som krigerske nasjoner og grupperer dem sammen med keltere, persere, skytere, iberere og kartagere.<ref>Platon: ''Lovene'': «Skal vi følge skikkene til skytere, og persere, og kartagere, og keltere, og iberere, og trakere, som alle er krigerske nasjoner, eller de av dine landsmenn, for de, som du sier, er i det hele tatt avholdende?»</ref> [[Polybios]] skrev om [[Kotys I av trakere|Kotys Is]] besindige og vennlige vesen som noe annet enn de fleste trakere.<ref>Polybios: ''Histories'', 27.12.</ref>

[[Tacitus]] skriver i sine ''Annaler'' at de var ville, grusomme og utålmodig ulydige selv til deres egne konger.<ref>Tacitus: ''Annalene'': «...har omringet en del klaner med trakere, som lever som ville høyt oppe i fjellene, handler derfra med mer ondskap og gjenstridighet. Grunnen for deres sene bevegelse, for ikke å nevne deres voldsomme geni, var deres forakt og utålmodighet, å ha rekrutter oppvokst blant dem, og alle deres mest staute menn er vervet i våre hærer; vant som de er mer ikke å adlyde selv sine egne innfødte konger framfor deres eget humør, heller ikke å støtte dem med styrker, men under kapteiner av deres eget valg, heller ikke å kjempe mot en hvilken som helst fiende, men deres egne grenser.»</ref> [[Polyainos]] og [[Strabon]] har skrevet at trakerne brøt deres fredsavtaler med lureri.<ref>Polyaenos: ''Strategems''. Bok 7, [http://www.attalus.org/translate/polyaenus7.html#43.1 The Thracians]; Strabon: ''History'', 9.401 (9.2.4).</ref> Trakerne benyttet sine våpen på hverandre før kamp.<ref>Polyaenos: ''Strategems''. Bok 7, [http://www.attalus.org/translate/polyaenus2.html Clearchus].</ref> [[Diegylis]] var betraktet som en av de mest blodtørstige høvdingene blant trakerne av [[Diodorus Siculus]]. En athensk klubb for lovløse ungdommer hadde tatt sitt navn etter den trakiske stammen [[triballiere]].<ref>Webber, Christopher & McBride, Angus (2001): ''The Thracians 700 BC-AD 46 (Men-at-Arms)''. Osprey Publishing, s. 6.</ref> Dioiere (eller dii) var respektert for å ha begått de verste grusomheter i [[Peloponneskrigen]]<ref>Webber, Christopher & McBride, Angus (2001): ''The Thracians 700 BC-AD 46 (Men-at-Arms)''. Osprey Publishing, s. 7.</ref> og drepte alle levende, inkludert barn og hunder i [[Tanagra]] og [[Mycalessos]].<ref>Archibald, Zofia (1998): ''The Odrysian Kingdom of Thrace: Orpheus Unmasked'' (Oxford Monographs on Classical Archaeology). Clarendon Press, s. 100.</ref> Trakerne kunne spidde romerske skaller på sine spyd og [[rhomphaias]] som de gjorde i en trefning i 171 f.Kr.<ref>Webber, Christopher & McBride, Angus (2001):'' The Thracians 700 BC-AD 46 (Men-at-Arms)''. Osprey Publishing, s. 34.</ref> [[Herodot]] skrev at «de selger sine barn og lar sine unge piker selge seg til hvilken som helst mann de finner det for godt».<ref>Herodot (overs. G.C. Macaulay): ''The History of Herodotus'' (Bind II): «Av andre trakiske skikker er å selge deres barn til å bli fraktet til et annet land; og over sine piker holder de ikke vakt, men tillater dem å selge seg til hvilken menn det passer dem, men over sine hustruer holder de et godt øye med.»</ref>