Redigerer Tilbakekoblingsmekanisme (klima) (avsnitt)

==== Metanutslipp fra hydrater ====
[[Fil:Gashydrat mit Struktur.jpg|mini|En blokk med metanklatrat funnet i sedimenter på 1200 meters dybde i havet utenfor Oregon.]]

Metanklatrat, også kalt metanhydrater, er en form for is som inneholder store mengder CH<sub>4</sub> i sin [[krystall]]struktur. Svært store forekomster av metanklatrat har blitt funnet under sedimenter på havbunnen visse steder. Et plutselig utslipp av store mengder naturgass fra lagre av metanklatrat, en såkalt løpsk global oppvarming, er fremsatt som en hypotese som årsak til både fortidige og muligens fremtidige klimaendringer. Frigivelse av disse CH<sub>4</sub>-lagrene er noe som potensielt kan gi stor økning av drivhuseffekten.<ref>{{cite journal |last1 =Archer |first1=D |year=2007|title=Methane hydrate stability and anthropogenic climate change|url=http://www.biogeosciences-discuss.net/4/993/2007/bgd-4-993-2007.html|journal=Biogeosciences Discuss | volume=4 |issue= |pages=993–1057 |doi=10.5194/bgd-4-993-2007}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/exclusive-the-methane-time-bomb-938932.html|title=Exclusive: The methane time bomb|last=Connor|first=Steve|date= 23. september 2008| publisher=[[The Independent]] | accessdate= 16. september 2019 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.independent.co.uk/news/science/hundreds-of-methane-plumes-discovered-941456.html|title=Hundreds of methane 'plumes' discovered|last=Connor|first=Steve|date=25. september 2008|publisher=[[The Independent]]|accessdate=16. september 2019}}</ref><ref>{{cite journal|author1=N. Shakhova|author2=I. Semiletov|author3=A. Salyuk|author4=D. Kosmach|author5=N. Bel’cheva|title=Methane release on the Arctic East Siberian shelf|journal=Geophysical Research Abstracts|volume=9|pages=01071|year=2007|url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU2007/01071/EGU2007-J-01071.pdf?PHPSESSID=e|accessdate=2017-08-25|archivedate=2019-08-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190807230632/https://www.cosis.net/abstracts/EGU2007/01071/EGU2007-J-01071.pdf?PHPSESSID=e}}</ref>

Utslipp av metanklatrat fra områder med permafrost er en langsom prosess som skjer over flere tiår eller hundreår. CH<sub>4</sub>-utslipp fra dypt vann blir en klimagass først når det når atmosfæren, og før det når så langt forventes det at mye av den er tatt opp av mikroorganismer. En regner med at bare CH<sub>4</sub>-utslipp fra grunne sjøområder i [[Nordishavet]] eller nord i [[Øst-Sibir-havet]], kan stige tilnærmet direkte opp i atmosfæren.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 531.]]</ref>

Om CH<sub>4</sub> slippes ut ved tining av permafrost, slik som det er potensial for på de frosne [[torv]]områdene i Sibir, gir dette en kraftig positiv tilbakekobling.<ref>{{Cite journal|pages=1612–1613|issue=5780|title=Climate change. Permafrost and the global carbon budget|date=Juni 2006 | url= https://science.sciencemag.org/content/312/5780/1612 | doi=10.1126/science.1128908 |pmid=16778046| issn=0036-8075| last1=Zimov |volume=312 |last3=Chapin Fs|last2=Schuur|first2=A.|journal=Science|first3=D.|first1=A.}}</ref> 

I klimapanelets femte hovedrapport er det fastslått at utslipp av CH<sub>4</sub> fra tining av permafrost og metanklatrat vil kunne bidra til global oppvarming i løpet av det 21. århundre. Dette på grunn av kraftig økning av utslippene på grunn av rask oppvarming av områder i Arktis. Derimot er utslipp fra metanklatrat estimert til å spille en liten rolle sammenlignet med virkningen fra permafrost. <ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 508.]]</ref>