Redigerer Thorbjørn Egner (avsnitt)

=== Kardemomme by ===
{{Sitat|Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil|[[Kardemommeloven]]|left}}[[Fil:Egner Kasper Jesper Jonatan.jpg|thumb|Røverne Kasper, Jesper og Jonatan er uroelementet i ''[[Folk og røvere i Kardemomme by]]''. Kasper er den eldste, Jesper er den peneste og Jonatan er mest glad i mat.]]
[[Fil:Kardemomme by.jpg|thumb|Inngangen til [[Kardemomme by]] i [[Kristiansand Dyrepark]].]]
''[[Folk og røvere i Kardemomme by]]'' er Egners mest ambisiøse verk<ref name="AHK" />, og samtidig det med de mest interessante typegalleriet – fra den outrert komiske Tante Sofie til den nærmest mytiske Tobias i tårnet<ref name="BRV" />, og de mest velformede replikkene<ref name="AHK" />.

Fortellingen ble første gang framført i Barnetimen for de minste i oktober–november 1953, med en full gjennomspilling i romjula 1953<ref name="AHK" />. Historien kom i bokform i 1955, og ble første gang framført på scenen i 1956, med samtidige premierer på [[Nationaltheatret]], [[Trøndelag teater]] og [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Blant forarbeidene til fortellingen og miljøet kan nevnes Egners studiereise til [[Fez (Marokko)|Fez]] i 1949, og fortellingen «Huset oppe på den høye toppen» i ''Barneboka 1940'', som beskriver en gammel mann som passer på været.<ref name="TØ" /><ref>nb.no/egner [http://www.nb.no/utstillinger/egner/index.php/Karakterutvikling#karakterutvikling/fra_vaermann_til_tobias Fra værmann til Tobias]</ref> Den karakteristiske runde tårnformen med veranda rundt hadde Egner brukt flere ganger, første gang på «Truls og Kari»-siden i 1939.<ref name="AHK">Heger 2012, s. 326–339</ref>

Livet i den oppdiktede byen Kardemomme preges av harmoni og den imøtekommende [[Kardemommeloven]], og det eneste som forstyrrer idyllen er tre røvere som bor sammen med en løve i utkanten av byen. Egner sa selv at historien hadde utspring i ideen bymiljøet, «en liten fantasiby med et høyt tårn og små hus omkring […] inspirert av inntrykk fra små landsbyer i landene rundt Middelhavet»<ref name="TE" /><ref name="AH-FEZ" />. Andre har pekt på at byen fremstår «som en blanding av dansk småby og nordafrikansk landsby»<ref name="BRV" />. 

Plottet i fortellingen «ligger nær det vi finner i Hakkebakkeskogen: Harmonien blir brutt og skal gjenopprettes, avvikerne må behandles.»<ref name="BRV" /><ref name="NBL" /> Og på samme måte som med Reven i Hakkebakkeskogen vinner de tre røverne tilbake sosial anseelse gjennom tapper opptreden i en farlig situasjon. 

Samfunnsidealet ser ut til å være «sosialdemokratiets politiske blandingsfilosofi. Full individuell frihet, men innenfor en ramme der selv sinnelaget var lovregulert: 'Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil'.»<ref name="AHK" /> Egner sa selv om moralen i fortellingen at «Det var ikke min mening eller plan at røverne skulle bli så bra på slutten. Men de ble det likevel – og av seg selv – eller rettere sagt: De ble det kanskje på grunn av politimester Bastians utrolige tillitsfullhet og naturlige vennlighet. Derfor kan jeg trygt si at den gode moral bak hendelsene i boken ble som den ble, og var ikke planlagt. […] Og det synes jeg nå etterpå kan være den gode moral i 'Folk og røvere': Ingen er bare helter og ingen er bare skurker, og litt forskjellige må man respektere at menneskene er.»<ref name="SB">[[Solveig Bøhle]]. «Om å forstå nytten av det unyttige». I: ''En bok om Thorbjørn Egner'', 1972. Bygger på radiointervju med Egner i 1968.</ref>

På grunnlag av arbeidet med teateroppsetningen, hvor han selv hadde hatt ansvar for scenografien, utga han en revidert og nyillustrert utgave av boken i 1980. Filmen ''[[Folk og røvere i Kardemomme by (film)|Folk og røvere i Kardemomme by]]'' kom i 1988 i [[Bente Erichsen]]s regi. Radiofortellingen, boken og teateroppsetningene ga inspirasjon til byggingen av temaparken [[Kardemomme by]] i [[Kristiansand Dyrepark]] i 1991.