Redigerer Theodor Kittelsen (avsnitt)

=== Reporter og naturlyriker ===
De to årenes opphold i Svolvær ble en modningstid for Kittelsen. Han utviklet flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver<ref>Koefoed/Økland, s 92</ref>: «''Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover.''»

De to bøkene med fellestittelen ''Fra Lofoten'' kom ut i 1890 og 1891, som «andre del» av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som ''Raftsund''<ref>Raftsund: http://www.ub.uit.no/northernlights/ger/kittelsen07.htm</ref>, tvetydige, poetiske avbildninger som ''Rosen''<ref>Rosen: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002543/http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref> og rene «''Eventyrfortolkninger''» av landskapet, slik som i de to versjonene av ''De syv søstre'', hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler. 

Bildet «Æolsharpen» er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en [[havsule]] som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «''Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke.''» 
Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å «fange inn et stykke besjelet natur».<ref>Fange besjelet natur; sitat Koefoed/Økland, s 84</ref> 

Kittelsen skrev også flere reportasjepregede ''tekst-og-tegning''-artikler fra Nordland til [[Nordahl Rolfsen]]s tidsskrift ''Illustrert Tidende for Børn'' 1890-92. 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Bird Flight and Spruces by the Sea - For the series Jomfruland - NG.K&H.B.03177 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|venstre|«Flyvende fugleflokk og graner ved havet». Til Jomfruland-serien, 1893]]
Øya [[Jomfruland]] ligger ytterst i Kragerøs skjærgård og Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Også inkludert her er illustrasjonen av nøkken, med motiv fra Tårntjernet. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Schou]] og donert til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]].<ref>[http://www.theodorkittelsen.no/intervju-moyfrid-tveit-om-kittelsens-jomfruland-serie/ Intervju: Møyfrid Tveit om Kittelsens Jomfruland-serie]; theodorkittelsen.no, 17.6.2014</ref> 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Det rusler og tusler rasler og tasler, 1900 (Creepy, Crawly, Rustling, Bustling).jpg|miniatyr|Bildene i ''Tirilil Tove''-serien har magi-fremkallende titler som «Det rusler og tusler, rasler og tasler»]]Akvarell-serien ''Tirilil Tove'' (1900) kan sees som en skoglandskapets oppfølger av ''Jomfruland''-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt ... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min».<ref>Brev fra juli 1900, sitert hos Koefoed/Økland, s 241</ref> Tittelen har opphav i [[Andreas Faye]]s ''Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg'', om en bortført seterjente. Også [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomquist]] i desember 1900. Serien er i privat eie. 

Han laget i de «sene årene» 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling<ref>Bestilling fra Norsk Hydro, men likevel etter en initiell henvendelse fra Kittelsen til [[Sam Eyde]], jf. Koefoed/Økland s 257.</ref> fra [[Norsk Hydro]] (''Rjukan-serien'')<ref>Rjukan-serien: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002551/http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref>, en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens ''industrifresker''.<gallery mode="nolines">
Fil:Theodor Kittelsen - Far, far away Soria Moria Palace shimmered like Gold - NG.M.00546 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|Soria Moria
Fil:Th. Kittelsen- Prinsessen plukker myrdun (12899203093).jpg|Prinsessen plukker [[Myrullslekta|myrdun]]
Fil:Theodor Kittelsen - Nøkken som hvit hest.jpg|Nøkken som hvit hest
Fil:Th. Kittelsen, Andersnatten, postkort.jpg|[[Andersnatten]]
Fil:Th. Kittelsen- Troldspor (12907230153).jpg|Troldspor
Fil:Th. Kittelsen- "Hvitebjørn, kong Valemon" (12899205453).jpg|[[Kvitebjørn kong Valemon|Kvitebjørn, kong Valemon]]
Fil:Vintermorgen Dompap (12924455554).jpg|Vintermorgen, Dompap
</gallery>