Redigerer
Thai-skrift
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sanskrit og pali == [[Fil:Flag of the Siamese Expeditionary Force in World War I (Obverse).svg|thumb|Thailands militærflagg under [[første verdenskrig]] inneholder en inskripsjon på pali, skrevet med thai-skrift. Teksten er et vers fra en hyllest til «Buddhas seire», skrevet av en buddhist-munk på 500-tallet e.Kr.]] Thai-skriften kan, med modifikasjoner, brukes til å gjengi [[sanskrit]] og [[pali]] ([[theravada]]-buddhismens liturgiske språk). Det er nettopp denne egenskapen som gjør at thai-skriften har mange bokstaver som på thai representerer samme lyd; ettersom sanskrit og pali har et helt annet lydbilde enn det thai har, bl.a. ved at skilles mellom [[ustemt]]e og [[stemt]]e [[aspirasjon|aspirerte]] [[plosiv]]er. I den følgende tabellen er de bokstavene som brukes for å skrive sanskrit og pali vist i det tradisjonelle skjemaet for [[indisk skrift]]. Legg merke til at rekkefølgen stemmer overens med thai-skriftens alfabetiske rekkefølge: De fem første kolonnene (plosiver og nasaler) er sortert alfabetisk rad for rad (ก-ม), deretter kommer approksimantene, sibiliantene og til slutt den glottale ห. De eneste bokstavene som ikke er inkludert i dette skjemaet er ฃ, ฅ, ซ, ฎ, ด, บ, ฝ, ฟ, ฬ, อ og ฮ. Disse sorteres alfabetisk enten før eller etter den bokstaven de stammer fra. ฬ kommer mellom ห og อ. Det er ingen brahmisk bokstav som tilsvarer อ; for å skrive sanskrit og pali har den ''kun'' funksjon som vokalbærer i begynnelsen av et ord (der andre indiske skrifter gjerne bruker egen, uavhengige vokaltegn). Den alfabetiseres nest-sist, etterfulgt av den avledede ฮ. Tabellen angir thai-uttale av bokstavene og transkripsjon for sanskrit med [[IAST]] i firkantrammer.<ref>Tabellen er en adapsjon av {{Kilde www|url=http://www.thai-language.com/default.aspx?ref=altcons|tittel= An Alternative Presentation of the Thai Consonants |forfatter= Richard Wordingham|utgivelsesdato= 2003-08-31 |besøksdato=2009-01-05|utgiver=Thai-language.com}}</ref> Toneklasse har ingen funksjon når man skriver sanskrit og pali, ettersom disse språkene ikke har [[tonem]]er, men er inkludert, ettersom vi i dette oppsettet ser et mulig opphav til hvorfor visse bokstaver har den toneklassen de har. [[Thailandsk navneskikk|Personnavn]] har ofte røtter i sanskrit og pali, og [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkriberes]] som regel i henhold til IAST, men uten aksenter. Hvor nøyaktig en slik transkripsjon er, kan variere: Noen ganger kan den være helt i tråd med IAST, og andre ganger kan den være mer i tråd med uttalen på thai, eller være en blanding. Dette gjør at navnet til en thai i transkripsjon kan se vesentlig annerledes ut i forhold til hvordan thaiene uttaler det. F.eks. er [[Rama IX]]s navn ภูมิพล og dette transkriberes Bhumibol (den korrekte indiske transkripsjonen ville vært «Bhumibala»), men navnet uttales på thai som {{IPA|[pʰu: mi pʰon]}}, i tråd med de lydverdiene bokstavene har på thai. Også indiske navn transkriberes til thai i henhold til dette oppsettet, slik at [[Gandhi]] skrives คานธี som gir uttalen [kaːn tʰiː], fremfor på en måte som ligger nærmere navnets uttale på originalspråket. {| class="wikitable" |-align='center' !klasse!!uaspirert<br />ustemt!!aspirert<br />ustemt!!uaspirert<br />stemt!!aspirert<br />stemt!!nasal!!approksimant!!sibilant!!glottal |- |velar||<big>ก</big> kà [ka]||<big>ข</big> khà [kh]||<big>ค</big> khá [ga]||<big>ฆ</big> khá [gha]||<big>ง</big> ngá [{{unicode|ṅa}}]||||||<big>ห</big> ha [ha] |- |palatal||<big>จ</big> cà [ca]||<big>ฉ</big> chà [cha]||<big>ช</big> chá [ja]||<big>ฌ</big> chá [jha]||<big>ญ</big> yá [{{unicode|ña}}]||<big>ย</big> ya [yá]||<big>ศ</big> sà [śa]|| |- |retrofleks||<big>ฏ</big> tà [{{unicode|ṭa}}]||<big>ฐ</big> thà [{{unicode|ṭha}}]||<big>ฑ</big> thá [{{unicode|ḍa}}]||<big>ฒ</big> thá [{{unicode|ḍha}}]||<big>ณ</big> ná [{{unicode|ṇa}}]||<big>ร</big> ra [rá]||<big>ษ</big> sà [{{Unicode|ṣ}}a]|| |- |dental||<big>ต</big> tà [ta]||<big>ถ</big> thà [tha]||<big>ท</big> thá [da]||<big>ธ</big> thá [dha]||<big>น</big> ná [na]||<big>ล</big> la [lá]||<big>ส</big> sà [sa]|| |- |labial||<big>ป</big> pà [pa]||<big>ผ</big> phà [pha]||<big>พ</big> phá [ba]||<big>ภ</big> phá [bha]||<big>ม</big> má [ma]||<big>ว</big> wa [wá]|||| |-align='center' |toneklasse||M||H||L||L||L||L||H||H |} ฬ brukes for å representere pali ''[[ḷ]]'' (en retrofleks ''l'', tilsvarende såkalt [[tjukk l]] på norsk) og ฬห for ''ḷh''. Denne lyden finnes ikke på sanskrit. Den er lagt til som den aller siste bokstaven i alfabetet, før den «stumme» อ og dens beslektede ฮ. Sanskrit har bare 12 vokaler, og dette gjør at thai-skriften ikke benytter seg av alle de vokaltegnene den har tilgjengelig. Det er ikke nødvendig å bruke vokaltegnene -ะ og -ั-: En kort [a] anses for å være inkludert i hver konsonant. (''Pinthu'', en prikk under bokstaven, brukes for å markere fraværet av denne ''a''-en.) For å gjøre det lettere å lese teksten, kan de likevel være tatt med. (I teksten på flagget til høyre, brukes f.eks. -ั- for kort [a] mellom to konsonantlyder, men ikke -ะ for å markere kort [a] i slutten av en stavelse. Vokalene som brukes for å skrive sanskrit og pali, og de verdiene de har, er: {| class="wikitable" |- ! Vokaltegn ! Uttale ! Vokaltegn !Uttale |- | อ | [a] | อา |[ā] |- | อิ | [i] |อี |[ī] |- |อุ |[u] |อู |[ū] |- |เอ |[e] |โอ |[o] |- |ฤ |[{{unicode|ṛ}}] |ฤๅ |[{{unicode|ṝ}}] |- |ฦ |[{{unicode|ḷ}}] |ฦๅ |[{{unicode|ḹ}}] |} ฤ og ฦ representerer ''ṛ'' og ''ḷ'', de stavelsesbærende konsonantene. Den latinske bokstaven ''ḷ'' representerer to forskjellige lyder i indiske språk: på sanskrit stavelsesbærende konsonant (thai: ฦ) og på pali «tjukk ''l''» (thai: ฬ). Et annet vokaltegn som brukes er ''ro han'' (รร – rr) som indikerer en kort ''a'' fulgt av en ''r''. På sanskrit skal ''r''-en uttales, mens den gjerne er falt ut av pali. F.eks. ธรรม (tham) er på sanskrit ''[[dharma]]'', mens det tilsvarende ordet på pali er ''dhamma''. I tillegg brukes ''nikhahit'' (en liten sirkel (-ํ) skrevet over en konsonant) for å markere nasal uttale av den tilhørende vokalen. (I IAST markeres dette med bokstaven {{Unicode|ṃ}}). For å skrive sanskrit og pali brukes også ''pinthu'', et tegn som vanligvis ikke brukes for å skrive thai. ''Pinthu'' er en liten prikk under en konsonant (-ฺ)som markerer at denne skal uttales ''uten'' noen etterfølgende vokal. Når man skriver sanskrit eller pali, antar man alltid at det er en kort a innebygd i konsonanten, og dette tegnet indikerer at denne innebygde vokalen ikke skal uttales. For å markere en stum vokal i en konsonantklase i begynnelsen av en stavlse brukte man før ''jammakan'' (-๎), men denne har falt ut av bruk, ettersom ''pinthu'' kan brukes med samme verdi. Fordelen ved å bruke ''jammakan'' er at man da vet at denne bokstaven danner en konsonantklase med den etterfølgende konsonanten, mens en konsonants forhold til den neste konsonanten er ambivalent når man bruker ''pinthu'', ettersom den ''kun'' sier at konsonanten ikke skal uttales med noen tilhørende vokal.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon