Redigerer Thai (avsnitt)

== Grammatikk ==
Thai er, i likhet med andre språk i Sørøst-Asia og [[kinesisk]], et [[analytisk språk|analytisk]] (eller isolerende) språk. Dermed handler dets grammatikk i høy grad med [[ordstilling]] og setningsstruktur heller enn [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] (ordbøyning). Mens europeiske språk ofte bruker bøyning for å uttrykke for eksempel [[tempus]] og [[pluralis]], bruker thai [[grammatisk partikkel|grammatiske partikler]] eller syntaktiske konstruksjoner for å oppnå samme effekt.

=== Syntaks ===
[[Syntaks]]en i thai (ordstilling og meningsoppbygning) følger den grunnleggende ordstillingen [[SVO-språk|subjekt&ndash;verb&ndash;objekt]] (SVO). Thai har ingen subjekts- eller objektstvang, og der et subjekt og objekt har blitt introdusert, vil det ofte utelates videre, slik at man ender opp med setningskonstruksjoner som SV, VO og V, der subjektet og/eller objektet er underforstått. F.eks. «ฉันกินข้าวผัดไก่ ชอบมาก» [tɕʰán kin kʰâw pʰát kài tɕʰɔ̂p mâ:k] som betyr «Jeg spiser (eller spiste) stekt ris med kylling. [Jeg] liker [stekt ris med kylling] godt.» I den siste setningen er både subjekt og objekt utelatt.

====Spørsmål====
Spørsmål dannes ved at et spørreord erstatter det ukjente elementet (subjekt, objekt, predikat) eller ved hjelp av en spørrepartikkel:
*ไหม ([mǎj]) legges til på slutten av en setning: «รถคุณสีแดง» [rót khun sǐ dɛ:ŋ] betyr «bilen din er rød» mens «รถคุณสีแดงไหม» [rót khun sǐ dɛ:ŋ mǎj] betyr «er bilen din rød?» 
*ทำไม ([tʰam maj] «hvorfor») legges til på slutten av en setning for å be om en forklaring på hvorfor noe blir gjort: «คุณกินอหารทำไม» [kʰun kin àhǎ:n tʰammaj] «hvorfor spiser du mat?»
*อย่างไร ([jà:ŋ raj] «hvordan») legges til på slutten av en setning for å be om en forklaring på hvordan noe blir gjort: «คุณกินอหารอย่างไร» [kʰun kin àhǎ:n jà:ŋ raj] «hvordan spiser du mat?»
*ใคร ([kʰraj] «hvem») erstatter subjektet og/eller objektet i et spørsmål: «ใครทำน้่น» [kʰraj tʰâm nân] «hvem gjør (eller gjorde) det?»; คุณรักใคร [kʰun rák kʰrai] «hvem elsker du?». 
*อะไร ([àraj] «hva») erstatter helst objekt: «นั่นเป็นอะไร» [nân pen àraj] «hva er det?»
*ไหน ([nǎj]) har en betydning omtrent som «hvilken»; denne plasseres alltid etter en klassifikator: «อันไหน» [an nǎj] «hvilken gjenstand»; «คนไหน» [kʰon nǎj] «hvilken person»; «ที่ไหน» [tʰî: nǎj] «hvilket sted» (dvs. «hvor»). I den siste konstellasjonen droppes gjene ที่ [tʰî:], der det er åpenbart at man snakker om et sted, f.eks. der verbet har med bevegelse/reising å gjøre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benjawan Poomsan Becker|utgivelsesår=1995 |tittel= Thai for Beginners|utgave= |utgivelsessted= Bangkok|forlag=Paiboon Publishing |side= 70|url= |sitat= }}</ref>
*กี่ ([kì:]) settes foran en klassifikator og spør «hvor mange» (et bestemt antall): «คุณมีรถกี่คัน» [kʰun mi: rot kì: kʰan] «hvor mange biler har du?»
*เท่าไร ([tʰâw raj]) plasseres etter en klassifikator, et verb eller et adjektiv og spør «hvor mye» (en gitt mengde): «เขาอายุเท่าไร» [kʰâw a:jú tʰâw raj] «hvor gammel er han/hun?» På egen hånd brukes dette spørreordet ofte med betydningen «Hva koster dette?» (gjenstandens pris er da det underforståtte subjektet.)

===Substantiv===
Substantiv har ikke noe grammatisk kjønn, og det skilles ikke mellom [[singularis]] og [[pluralis]] og bestemt og ubestemt form. Noen ganger vil man indikere flertall ved hjelp av å repetere et ord, f.eks. «เด็ก» [dèk] mot «เด็ก&nbsp;ๆ&nbsp;» [dèk dèk] («barn»). Det er verdt å merke seg at det ikke er noe i ordet «เด็ก» som skulle tilsi at det skulle være singularis, det kan være både singularis og pluralis, avhengig av sammenheng. For å indikere antall brukes klassifikatorer, som plasseres etter substantivet: Tallord plasseres ''før'' klassifikatoren, adjektiv og ordenstall ''etter'' klassifikatoren. Det er også mulig å vise bestemmelse ved hjelp av นี้ [ní:], นั้น [nán] og โน้น [nó:n]. Det er ingen god måte å oversette disse ordene til norsk på. Disse legges etter klassifikatoren og indikerer bestemmelse ved å peke på hvilken ting det snakkes om: Den første indikerer tingen som er ''her'', den andre tingen som er ''der (borte)'' og den tredje den tingen som er enda lengre borte. Slik kan den første oversettes med «denne» og de to andre med «den [substantiv] der». โน้น [nó:n], for ting som er lengre borte enn นั้น [nán], krever at man snakker om tre forskjellige ting: Da er นี้ [ní:] den nærmeste, โน้น [nó:n] den som er lengst vekke og นั้น [nán] den som er mellom de to. Dersom man kun snakker om to gjenstander er นี้ [ní:] den nærmeste mens นั้น [nán] er den som er lengre vekke.

=== Pronomen ===
På thai brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks [[pronomen]]. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang, kjønn og høflighet. Ettersom de fleste thai-ord består av kun én stavelse, har det ikke alltid noe for seg å erstatte et substantiv med et pronomen, og det er mulig å gjenta selve substantivet, i stedet for å erstatte det med et pronomen. I europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man på thai har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse.

I institusjonaliserte relasjoner, er det gjerne vanlig å bruke en persons tittel, også som pronomen. Slik er det vanlig at en lærer refererer til seg selv som ครู ([kʰru:] «lærer»), og elevene vil refererere til læreren med det samme ordet. Foreldre vil referere til seg selv som henholdsvis พ่อ ([pʰɔ̂:] «far») og แม่ ([mɛ̂:] «mor») og også bli tiltalt med disse titlene av sine barn. Innenfor militærvesenet, vil man gjerne bruke sin militære grad for å referere til seg selv: En [[sersjant]] vil omtale seg selv, og bli tiltalt av sine under- og overordnede som จ่า [tɕâ:] (sersjant). Blant venninner vil jenter ofte bruke [[thailandsk navneskikk|kallenavnet]] sitt for å referere til seg selv.

Det er også vanlig å referere til mennesker man ikke kjenner med familiære titler. De vanligste er น้อง ([nɔ́<nowiki>ːŋ] yngre søsken) og พี่ ([pʰîː] eldre søsken), den siste brukes langt mer enn den første, ettersom en eldre person er en som respekteres mer. Ofte brukes ''phi'' og ''nong'' sammen med en persons kallenavn, f.eks. ''Phi Ann'' [pʰîː ɛːn] («storesøster Ann»). Noen ganger, særlig i digital bruk, kan man se ordet พี่ [pʰîː] forkortet til den engelske bokstaven ''P''. Er personen mye eldre enn en selv, kan man gjerne å benytte ป้า ([pâ:] mor eller fars eldre søster («tante»)) eller ลุง ([luŋ] mor eller fars eldre bror («onkel»)). Man kan til og med bruke ยาย ([jaj] mormor) og ตา ([ta:] morfar). De to første [pʰîː] og [nɔ</nowiki>́ːŋ] brukes uavhengig av kjønn, mens de resterende er kjønnsspesifikke. Som man gjerne ville forventet, er ikke damer begeistret for å bli eldre, derfor vil man gjerne kalle damer [nɔ́ːŋ] («lillesøster») selv om de er omtrent like gamle som én selv, eller kanskje til og med litt eldre. Man bør derfor være litt forsiktig med å kalle damer [pâ:] og [jaj], med mindre det er en synlig stor aldersforskjell.

Den følgende tabellen gir noen den av de vanligste pronomenene på thai, og hvordan de brukes.

{|class="wikitable"
!Ord || [[Det kongelige thailandske institutts generelle system for å transkribere thai med det latinske alfabetet|RTGS]] || [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] || Betydning || Bruk
|-
| ผม || phom || {{IPA|[pʰǒm]}} || jeg/meg || høflig form for menn
|-
| ดิฉัน || dichan || {{IPA|[dìːtɕʰán]}}) || jeg/meg|| høflig form for kvinner, brukes sjeldent
|-
| ฉัน || chan || {{IPA|[tɕʰǎn]}} || jeg/meg || høflig og hverdagslig for kvinner; kan også brukes av menn, men primært i parforhold
|-
| คุณ || khun || {{IPA|[kʰun]}} || du/deg/De/Dem || høflig tiltaleform
|-
| ท่าน || than || {{IPA|[tʰân]}} || De/Dem || svært høflig tiltaleform
|-
| เขา || khao || {{IPA|[kʰǎw]}} || tredje person<br />han/ham/hun/henne || 
|-
| เธอ || thoe || {{IPA|[tʰɤː]}} || hun/henne<br />du/deg || noenlunde uformelt<br />svært uformelt, brukes spesielt i parforhold
|-
| มัน || man || {{IPA|[mɑn]}} || den/det || brukes om ting/gjenstander, svært nedlatende omtale av mennesker
|-
| เรา || rao || {{IPA|[raw]}} || vi/oss<br />jeg/meg || uformelt brukt om én selv
|}

For gjenstander er det vanlig å bruke นี่ [nî:] นั่น [nân] og โน่น [nô:n] som pronomen. Disse tilsvarer นี้ [ní:] นั้น [nán] og โน้น [nó:n] som er beskrevet ovenfor, der นี่ betegner den aller nærmeste gjenstanden, นั่น en som er lengre borte og โน่น den som er lengst vekke.

===Adjektiv===
Adjektiv plasseres etter det substantivet det beskriver, eller etter substantivets klassifikator, der dette brukes. Det skilles ikke mellom adjektiv som beskriver et substantiv og adjektiv som opptrer som [[Adjektiv#Predikative og attributive adjektiver|predikativ]]: ผู้หญิงสวย [pʰù: jǐŋ sǔa̯j] kan bety både «vakker kvinne» og «kvinnen er vakker». Adjektiv bøyes ikke i kjønn og tall.

Gradbøying gjøres med ordene กว่า [kwàː] «enn» og ที่สุด [tʰîː sùt] «mest». สวยกว่า [sǔa̯j kwàː] (bokstavelig «vakker enn») betyr således «vakrere/mer vakker» og สวยที่สุด [sǔa̯j tʰîː sùt] «den vakreste». Et adjektiv i komparativ inneholder alltid ordet «enn», uansett om setningen inneholder det som substantivet sammenlignes med.

===Verb===
====Tid og aspekt====
Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og aspekt. Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i morgen», «tidligere», «aldri»). I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá] som brukes for å markere fremtid, og kan anses som å tilsvare det norske «å skulle». Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode), som engelsk ''continuous tense'' (''to be + -ing''). Begge disse plasseres foran verbet de modererer. เคย [kʰɤj] kan gjerne oversettes med «noensinne» og brukes bekreftende for å understreke at man har gjort noe: เคยไป [kʰɤj paj] «har gått» kan brukes for å understreke at man, på et eller annet tidspunkt har besøkt et sted.

====Passivum====
Passivum dannes ved hjelp av verbet ถูก [tʰú:k] og preposisjonen โดย [do:j]. ถูก [tʰú:k] settes foran verbet og โดย [do:j] etter verbet. F.eks. แดน'''ถูก'''เตะ'''โดย'''ดำ [dɛ:n tʰú:k tɛ do:j dam] «Dan sparkes av Dam».

===Adverb===
Adverb kan dannes på to måter, den ene er ved å doble et adjektiv, den andre, og ordentlige måten, der อย่าง [jà:ŋ] legges foran adjektivet. Setningen «vi kjører fort» kan derfor skrives som både: 
*เราขับเร็ว ๆ [raw kʰáp rèw rèw]
*เราขับอย่างเร็ว [raw kʰáp jà:ŋ rèw]