Redigerer Terrorisme (avsnitt)

===Omfang===
Omkring 85 % av terrorisme er innenlandsk. På 1970- og 1980-tallet var det langt flere drepte i terrorangrep i [[Vest-Europa]] enn på 1990- og 2000-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/terroren-i-europa-rammet-oftere-for-1.12671503|tittel=Terroren i Europa rammet oftere før|besøksdato=2021-01-23|dato=2015-12-06|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> For perioden 1950 til 2004 er Norge et land med lite terrorisme i europeisk sammenligning. I perioden 2005 til 2011 ble det registrert 79.316 terrorangrep i verden, over halvparten av disse hadde ingen omkomne, 25 % av angrepene tok ett liv, 2 % av angrepene to 10 eller flere liv. Av de 152 angrepene i 2005 til 2011 som tok minst 50 liv var halvparten i [[Irak]]. Tall for 18 vesteuropeiske land for 1950 til 2004 viser at separatister sto for 80 % av angrepen, med ytre venstre 8,5 % og ytre høyre 6,5 %. Regnet etter antall døde står ytre høyre for mer terrorisme enn ytre venstre i denne perioden, ved at ytre høyre har noe færre men mer dødelig angrep. Av 4955 terrordrap i Europa i årene 1965 til 2005 står nasjonalister/separatister og deres motstandere ("vigilante") for 80 %, ytre venstre for 7,3 %, og ytre høyre (inkludert nynazister) for 12,9 % av drapene.<ref name=Engene12/>

Separatistisk terrorisme i Spania og Frankrike utgjør 64 % av det samlede antall angrep i EU-landene i 2010. I 2010 var det tre islamistiske angrep i [[EU]], ett i Sverige og to knyttet til [[Jyllands-Posten]], mens det ikke ble registrert angrep fra ytre høyre det året. Engene nevner at det lave antallet angrep i EU-statistikken kan skyldes at terrorisme blir klassifisert som ekstremisme. De tyske avisene Der Tagesspiegel og Die Zeit fant 137 drap begått av høyreekstreme i perioden 1990 til 2010 i Tyskland, mens det offisielle tall viste 47 drap. Drapsofrene var ofte innvandrere, politiske motstandere på venstresiden og hjemløse, blant annet de såkalte kebabdrapene.<ref name=Engene12/><ref>[http://www.vl.no/2.618/rettssak-mot-nasjonalist-vekker-minner-om-nazitiden-1.73181 Rettssak mot nasjonalist vekker minner om nazitiden] {{Wayback|url=http://www.vl.no/2.618/rettssak-mot-nasjonalist-vekker-minner-om-nazitiden-1.73181 |date=20151001173225 }}, Vårt Land, 3. januar 2013.</ref>

Den høyreekstreme terrorismen er preget av grupper med kort levetid, mens separatistiske grupper har stått for den klart største terrorvirksomheten i Europa. Vold fra ytre høyre har vært dominert av drap begått av nynazister.<ref name=Engene12/> I Russland var det på 10 år fra 2004 til 2014 omkring 600 drap begått av høyreekstreme, men de virkelige tallene kan være høyere.<ref>{{Kilde www|url=http://forskning.no/kriminalitet-politikk-terrorisme/2014/06/minst-600-russere-drept-av-hoyreekstreme|tittel=Minst 600 russere drept av høyreekstreme|besøksdato=2015-11-28|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=2014-06-18|verk=forskning.no|forlag=|sitat=Siden 2004 er 600 personer drept av høyreekstreme i Russland. Men mørketallene kan være store. {{!}} Det mener forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han deltar i arbeidet med å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved instituttet, sammen med kollega Jacob Ravndal.}}</ref> Ifølge forskeren [[Tore Bjørgo]] er det i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland flere dødsofre for høyreekstrem vold enn vold utført av jihadister. Bjørgo uttalte i 2015 at det voldelige angrepet på en skole i [[Trollhättan]], som fant sted 22. oktober 2015, burde regnes som terror fordi angrepet var politisk motivert og hadde en bredere målgruppe enn de tilfeldige ofrene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/Nyheter/terror/Eksperter-Ogs%C3%A5-h%C3%B8yreekstreme-angrep-m%C3%A5-kalles-terror-264208|tittel=Eksperter: Også høyreekstreme angrep må kalles terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2015-10-29|språk=no|verk=dagen.no|forlag=|sitat=Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet, der en ansatt og en elev ble drept, var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror. {{!}} – Angriperen var ikke først og fremst ute etter å drepe to personer. Han var først og fremst ute etter å påvirke innvandringspolitikken. Det er klassisk terrorisme, sier Bjørgo til NTB.|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128224501/https://www.dagen.no/Nyheter/terror/Eksperter-Ogs%C3%A5-h%C3%B8yreekstreme-angrep-m%C3%A5-kalles-terror-264208|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/_-skoledrapene-bor-kalles-terror-1.12627549|tittel=– Skoledrapene bør kalles terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2015-10-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror.}}</ref>