Redigerer Telefon (avsnitt)

=== Telefonens oppbygging og virkemåte ===
[[Fil:telefonprinsipp.jpg|thumb]]
[[Fil:Solid back-n.jpg|thumb]]
[[Fil:Telefon lb.jpg|thumb]]
Den enkleste telefonen er bygd slik at samme del virker som sender og mottaker. I en elektrisk telefon blir mikrofon[[membran]]ens bevegelser til elektrisitet som sendes gjennom ledningen og gjenskapes til bevegelse i den andre enden.

Kullkornsmikrofonen ([[Mikrofon]] ([[Latin|lat.]]: «liten lyd»)) baserer seg på at når en membran er i kontakt med [[kull]]partikler vil bevegelsene i membranen endre motstanden i kullet noenlunde likt med lydens bevegelse av membranen. Allerede i [[1892]] fikk White{{klargjør}} patent på en mikrofon som knapt kan sies å ha endret seg senere. Mikrofonen benyttes fortsatt i enkle dørtelefonanlegg.

Ved å koble disse to elementene sammen med et [[elektrisk batteri|batteri]] fikk man en talekrets med bra lyd over avstander på noen kilometer. Man fant omtrent samtidig ut at ved å isolere mikrofonen og batteriet fra telefonkretsen ved hjelp av en liten [[transformator]] så kunne man opprettholde god lydkvalitet på lange strekninger. Derfor kom taletransformatoren eller «induksjonsrullen» inn som en del av apparatet. (Dette er utelatt på for eksempel dørtelefoner fortsatt, da disse kun fungerer over korte avstander.) Induksjonsrullen var i all enkelhet en «trådsnelle» med to forskjellige tråder viklet på, ofte et par hundre omdreininger med litt tykkere tråd til mikrofonviklingen (diameter ca. 0,2 mm) og 3 – 8 ganger så mange viklinger med tynnere tråd til høretelefonsiden. For å øke den magnetiske virkningen var hullet i trådsnellen fylt med en bunt glødet jerntåd.

Siden telefonlinjen i prinsippet er en strømsløyfe hvor telefonapparatet varierer impedansen i takt med lyden som påvirker mikrofonen, så vil spenningen variere på linjen for å opprettholde den konstante strømmen. Disse variasjonene ble hentet ut ved hjelp av teletransformatorene.