Redigerer Tamkatt (avsnitt)

=== Forplantning ===
[[Fil:Cats having sex in Israel.jpg|miniatyr|venstre|Hunnkatter har [[indusert ovulasjon]] og kan derfor befruktes av flere hanner.{{Byline|David Shankbone}}]]
[[Fil:Charline the cat and her kittens.jpg|miniatyr|Kattunger i samme kull kan ha ulike fedre.{{Byline|Stephanb}}]]
Hunnkatten går drektig i cirka 63–65 dager og føder normalt to kull i året. Kullstørrelsen varierer, men 3–5 unger regnes som normalt. Det er imidlertid registrert kull på hele 19 unger, men 4 av disse var dødfødte. Et kull kan ha ulike fedre. Det skyldes at katten har såkalt ''[[indusert ovulasjon]]'', som betyr at [[eggløsning]]en kommer som en følge av [[paring]]sakten (den utløses av hannens [[sæd]]væske). Hunnkatter som parer seg gjentatte ganger kan altså få flere eggløsninger og således unger (som altså er halvsøsken) med flere fedre. Ofte parer imidlertid hunnkatter seg flere ganger med samme hann. Ungene i kullet kan derfor også stamme fra ulike paringer med samme hann.

==== Pelsfarger ====
Alle katter har en grunnfarge som er enten sort eller rød eller en kombinasjon av disse. Genet som bestemmer om den blir rød ligger på [[X-kromosom]]et og kalles O (oransje). {{nowrap|X-kromosomet}} er ett av to kjønnskromosomer. Det andre er {{nowrap|[[Y-kromosom]]et}}, som bestemmer at bæreren blir en hann (XY). Siden hanner bare har ett X-kromosom blir grunnfargen enten sort eller rød. Hunner har imidlertid to X-kromosomer (XX) og kan derfor bli både sorte, røde eller en kombinasjon av disse (skilpadde- eller sortskilpaddefarget).

Katter med tre farger eksisterer i utgangspunktet bare hos hunner, men kan en sjelden gang opptre hos hanner med en genfeil hvor de har et kjønnskromosom for mye (XXY i stedet for XY, også kalt klinefelters syndrom). Denne genfeilen fører imidlertid til at hannen får dårligere helse og kortere liv. Det kan også skje at to befrukte egg smelter sammen, og hvis det blir en hannkatt kan den dermed bli født med tre farger.<ref>[https://www.notigatos.es/no/calico/ Kjennetegn på kattens calico-farge - Noti Gatos]</ref>

Videre bestemmes fargeintensiteten av såkalt dillusjon, en [[mutasjon]] i MLPH-genet. Dillusjon bleker grunnfargen og arves recessivt (må arves fra begge foreldrene). Det gjør at sort kan bli blå eller grå og røde kan bli kremfargede.

==== Pelsmønster ====
Om katten blir mønstret eller ensfarget (solid) bestemmes av det dominante agouti-genet (ASIP). En recessivt arvet mutasjon i dette genet gir solid farge. Røde katter, eller de røde delene av en skilpadde, vil imidlertid slå igjennom som et svakt kroppsmønster selv om katten ikke er agouti. Det bør sjekkes for agouti rundt ørene og snutepartiet på katten for å være sikker.

Mønstrede katter kalles gjerne ''tabby''. Tabby kan ha større flekker (klassisk tabby) eller tigerstriper (makrelltabby). Tigerstriper (tigret) arves dominant. Dersom stripemønsteret brytes opp til et prikkmønster eller små radvise flekker kalles det ''spottet''. Arvestoffet som forårsaker dette er trolig dominant og kan være polygent (flere enn ett er trolig involvert). Såkalt ''ticked tabby'' arves dominant og lager et jevnt mønster uten felter på hvert pelshår. Ticked dominerer over spottet og tigret.