Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Kanal, tømmerenne, hestejernbanen og kjerrat ==
Se hovedartikkelene: [[Kanal (vannvei)|Kanal]], [[Tømmerrenne]], [[Jernbane i Norge|Jernbane]], [[Kjerrat]] og [[Tunnel]].

For at ikke tømmeret skulle sette seg fast og danne vaser sprengte man enkelte steder bort stener og utvidet smale kløfter. Man kunne også lage [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[Tømmerrenne|tømmerenne]] og også noen steder [[tunnel]]er for å få tømret forbi utsatte steder eller for å føre over tømmer fra en elv til en annen.

For eksempel var det en stor stein i [[Sarpefossen|Sarpsfossen]], Helgebysteinen, som ødela mye tømmer så den ble sprengt bort i 1852.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fl%C3%B8ting|tittel=Fløting – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-10-16|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Det ble flere steder laget kanaler for å forenkle fløtingen. I 1849 var [[Haldenkanalen]] ferdig og i 1858 var [[Støa kanal|Støa Kanal]] ferdig slik at tømmer fra [[Ljøra]] kunne føres over til [[Trysilvassdraget|Trysil - Klaravassdraget]].

Flere steder ble det laget tømmerrenner for å transportere tømret forbi fosser og stryk. De fleste var korte, men noen var flere kilometer lange. I [[Vennesla]] ligger [[Steinsfoss Tømmerrenne]] som er ca. 4&nbsp;km lang og følger [[Otra]] mellom demningen [[Beihølen]] og [[Steinsfoss kraftverk]]. Dette er en av de best bevarte tømmerrennene, og den har blitt en populær gangsti for turgåere. Også ved [[Notodden]] er det en tømmerrenne på ca. 4&nbsp;km, den strekker seg fra [[Cloumannsjøen]], forbi [[Svelgfoss]], [[Lienfoss]] og [[Tinnfoss]].<ref name=":10" />

Det ble også benyttet [[kjerrat]] til å forflytte tømmer fra en elv til en annen. [[Kjerraten i Åsa]] fra 1809 er et eksempel på det, den flyttet tømmeret fra [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] (67 moh) opp til [[Storflåtan]] i [[Lysakerelva|Lysakervassdraget]] (454 moh).

Norges første [[Jernbane i Norge|jernbane]] antas å være den omkring 1 400 meter lange hestejernbanen Damtjern-Storflåtan på [[Krokskogen]], som var et ledd i en lengre transportkjede for tømmer fra [[Land (Innlandet)|Land]] og [[Valdres]] til [[Oslo]]. Kjerraten i Åsa var planlagt å nå helt frem til [[Storflåtan]], slik at tømmeret kunne fløtes mot [[Bogstad]], men den tolvte og siste strekningen ble i stedet betjent av hestejernbane over det flate eidet mellom innsjøene. Skinnegangen var av jernbeslåtte (1 x 8&nbsp;cm flattjern) tømmerstokker/planker (om lag 15 x 20&nbsp;cm) som hvilte på sviller av tømmer som var nedgravd av hensyn til hestene. Skinnegangen var 1 meter bred og hadde egne vogner; vognene kunne ikke snus og hadde derfor drag i begge ender. Hjulene var relativt små, av støpejern og hadde flenser. På det meste var 16 hester og 16 mann i arbeid, og 1 400–1 800 tonn tømmer ble fraktet i løpet av en sesong. Banen ble tatt i bruk i 1805 og tatt ut av bruk omkring 1849. På 1820-tallet ble den 1 200 meter lange [[Gjøsbubanen]] på [[Otteidanlegget]] i [[Marker]] i Østfold bygget. Dette var et kombinert kanal- og jernbaneanlegg som muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene [[Store Le]] og [[Øymarksjøen]]. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. Mortsjølungen-Tvillingtjern-banen (også kjent som [[Grasmobanen]]) var også en kort bane for å frakte tømmer mellom to vassdrag, nemlig fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Banen ble åpnet i 1849 og var i drift fram til 1931. Til å begynne med ble vognene trukket av hester. Fra 1918 ble det anvendt et motorisert wiretrekk. Banen var ca. 1 400 meter lang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-01|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-01|verk=www.nb.no}}</ref>

Det har også blitt laget tømmerfløtningstunneler for å frakte tømmer fra et sted til et annet. I Glomma mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] ved [[Sarpsborg]] er en [[tunnel]] med over 3&nbsp;km lengde som stod ferdig i 1888. Tømret ble samlet ved [[Hvidtsten lense|Hvidtsten Lense]] og mosene ble løst opp slik at stokkene enkeltvis kunne fløtes gjennom tunnelen forbi Sarpsfossen.<ref name=":10" />