Redigerer Tórshavn (avsnitt)

=== Reformasjon og handelsmonopol ===
[[Fil:Tórshavn skansin 8.jpg|miniatyr|venstre|Skansin ble gjenoppbygd flere ganger etter den ble bygd omkring 1580. Sist gang den ble renovert var i 1790. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:No-nb bldsa 3b120.jpg|miniatyr|venstre|Utsikt over Tórshavn i 1888/1889. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

Kilder nevner først faste bebyggelser i Tórshavn etter [[reformasjonen]] i slutten av 1530-årene. I andre halvdel av 1500-tallet ble Færøyene relativt ofte utsatt for [[Barbareskpirater|sjørøver]]e, og å beskytte byen og dens handel ble derfor gitt høy prioritet. Det ble opprettet en [[garnison]] og forsvarsanlegg. Omkring 1580 bygde [[Magnus Heinason]] den lille [[skanse]]n ved byen, [[Skansin]]. Dette gjorde ham til nasjonalhelt, ettersom byen ble fri for sjørøvere en tid.<ref name="Trolle 6-9" /> Senere ble små befestninger oppført på Tinganes.

I 1584 hadde Tórshavn 101 innbyggere. Innbyggerne var delt i tre like store, sosiale grupper av henholdsvis bønder med deres familier og hjelpere, handels- og administrasjonsfolk, samt folk som eide hverken land eller andre goder. De sistnevnte inkluderte landløse arbeidsfolk fra andre bygder, som i denne perioden kom til Tórshavn for å søke arbeid. Disse ble dessuten pålagt ulønnet vakthold på Skansin, og det de hadde av klær og mat var avhengig av landeierne. Grunnet dette ble fattige mennesker i Tórshavn ofte omtalt i nedlatende ordelag som tiggere. Fiskeriet ble til slutt deres levebrød.

I 1655 ble statsmannen [[Christoffer Gabel]] tildelt Færøyene av [[Frederik III av Danmark og Norge]].<ref name="Trolle 6-9" /> Gabelfamiliens styre fra 1655 til 1709 er kjent som Gabeltiden, ''Gablatíðin''. Det er trolig det dystreste kapittelet i Tórshavns historie. Gabels administrasjon undertrykte Tórshavns befolkning på forskjellige måter. Monopolhandelen var i familiens hender, og det var ikke tilpasset den færøyske befolkningens behov. Folk fra hele landet bragte varene sine inn til byen, og måtte nøye seg med hvilken som helst pris. Samtidig var importerte varer begrenset og dyre. Det kom svært mange klager fra øyfolket på urettferdig behandling fra den sivile administrasjonen i Tórshavn. De det ble klaget på, inkluderte ikke bare de personene som var ansvarlige for handelsmonopolet, men også [[fogd]]en og andre. Det var i denne perioden, i 1673, at Tinganes ble rasert av en brann. Et [[krutt]]lager gikk i luften, mange hus brant helt ned, og mange færøyske nedtegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.

Levekårene i Tórshavn forbedret seg da handelsmonopolet gikk over til å bli et kongelig monopol igjen i 1708.<ref name="Trolle 6-9" /> Monopolutsalget ble forsynt med varer fra [[København]] tre ganger i året. Dog ble Tórshavn rammet av en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] i 1709 som tok livet av 250 av byens 300 innbyggere. Det var i andre halvdel av 1700-tallet at Tórshavn virkelig begynte å utvikle seg til en liten by. Dette var mens [[Niels Ryberg]] stod for handelsmonopolet. Fra 1768 og de neste tyve årene stod Ryberg for en handel som primært baserte seg på smugling til [[England]], en virksomhet som var muliggjort av [[Syvårskrigen|den engelsk-franske krigen]]. Ryberg var den første personen som tenkte på å få økonomisk profitt fra fiskeriet, en næring som senere ble en svært viktig økonomisk faktor for øyene.