Redigerer Sykkel (avsnitt)

== Konstruksjon ==
Sykkelen består av en mengde løse komponenter sammenstilt til én fungerende enhet. En ufullstendig oversikt over forskjellige komponenter som benyttes på en sykkel kan sees i [[liste over sykkeldeler]].

=== Rammen ===
:''Hovedartikkel: [[Sykkelramme]]''.
Sykkelrammen er sykkelens hovedkomponent, til hvilken hjul og andre komponenter er montert. Den vanligste typen ramme er den med ''diamantform''.

Tradisjonelt ble sykkelrammer laget av rør av forskjellige typer stållegeringer, men nyere sykler er ofte laget av [[aluminium]]srør eller -blokker, [[Titan (grunnstoff)|titan]]rør eller forskjellige typer ikke-metalliske materialer, såsom [[karbonfiber]]- og [[kevlar]]armert [[epoksy]].

Vekt er en svært viktig faktor for sykler, alt etter sykkelens formål. Enkle og billige rammer er ofte tyngre enn mer kostbare rammer, da det er krevende å redusere vekt samtidig som man opprettholder ønskede funksjoner av rammen, og da kunder kan ønske lettere sykler og derfor vil betale mer for redusert vekt.  Det har vært bygget landeveissykler med så lav vekt som 3,5 kg.<ref name=light/> Til sammenligning kan terrengsykkelrammer for [[utfor (sykkel)|utforsykling]] veie opptil fem kg, og komplette sykler som veier over 20 kg.

Diamantrammen har et [[overrør]] som er i veien for damers lange kjoler og skjørt, slik at en egen type ramme ble utviklet for å tillate bruk av slike klær. Overrøret ble fjernet og den kraftbærende konstruksjonen lagt ned mot pedalene. Sykler med slike rammer har tidligere blitt kalt damesykler, men brukes i dag av alle kjønn og omtales som sykler med [[innstegsramme]]. Sykler med innstegsramme er gjerne noe tyngre enn sykler med diamantramme (tidligere kalt herresykler) for å få tilsvarende styrke.

=== Sykkelhjulet ===
[[Fil:ForhjulSide.jpg|thumb|36 eikers forhjul med [[trommelbrems]].]]
[[Fil:Cykelhjul tvärsnitt 1 norsk bokmål.svg|thumb|250px|Tverrsnitt av dekk, slange og aluminiumsfelg. Eikene og pumpenippelen er ikke tatt med.]] 
Sykkelhjulet ser enkelt ut, men er en meget gjennomtenkt konstruksjon.

Hjulenes kombinasjon av lett vekt og stor styrke oppnås i sideretningen ved at eikene er satt i en V-form sett bakfra i nedre halvdel av hjulet. Eikene strammes til ved hjelp av innstillbare [[mutter]]e som vanligvis er plassert i felgen. Felgen blir slik utsatt for store statiske krefter som søker å gjøre den mindre. At felgen motsetter seg dette fører til store strekkrefter i eikene, og derved stor styrke i hjulet. En hovedsak er at eikene alltid er i spenn og at spennet forandres relativt lite om eiken er oppe (mye strekk) eller nede (mindre strekk).

Styrken i kjøreretningen, som er nødvendig på hjul som driver og på hjul med navbrems, oppnås på tilsvarende vis ved at eikene også er fordelt mellom begge sider av navet sett fra siden. Av den grunn krysser eikene hverandre.

Ujevnhetene i bakken ville være plagsomme for rytteren hvis ikke to mekanismer sørget for å redusere virkningen av dem. Den ene er de luftfylte dekkene som demper rystelser for både sykkel og rytter, og samtidig reduserer slagkrefter til hjulene. Den andre er fjærene i sykkelsetet (ikke alle sykler har avfjæret sete), som utligner større ujevnheter, men bare for rytteren. Det finnes også fjæringssystemer for for- og bakhjul på noen mer moderne sykler. De øker prisen og energiforbruket.

Vanlige hjulstørrelser idag er 20", 24", 26", 29", 650C og 700C. Det benyttes også andre hjulstørrelser.

=== Dekkene ===
:''Hovedartikkel: [[Sykkeldekk]]''.

Dekkene består av gummi med innlagte [[stål]]- eller [[kevlar]]bånd. På sidene, ytterst, er bånd plassert for at dekket skal passe til og sitte fast på felgen. I dekket selv ligger tynnere bånd for å hindre at dekket får ballongvirkning, altså at det kan blåses opp. Mot bakken har dekket en profil som søker å øke god bakkekontakt i forskjellige værtyper. Inni dekket kan det ligge en slange, som er et [[toroid]]formet, lufttett gummirør. Fra denne kommer pumpenippelen ut gjennom felgen.

Etter årtusenskiftet er det blitt populært med slangeløse dekk/hjulsystemer, særlig innen terrengsykling. Her er dekket en del av slangen.

Lufttrykket, sammen med dekkenes størrelser, bestemmer kjøreegenskapene i vesentlig grad. Lavt trykk gir bedre demping og derfor mer komfort, men også mer rullemotstand og dårligere sporing. Høyere lufttrykk gir mindre friksjon og bedre retningskontroll. Landeveissykler har av disse grunner ganske smale dekk med meget høyt lufttrykk; her spiller komfort mindre rolle.

=== Kraftoverføring og girsystem ===
De fleste moderne sykler settes igang ved kraftoverføring fra pedaler via [[drev]] til bakhjul via et [[kjede (sykkel)|sykkelkjede]]. 

==== Frihjulskobling ====
Mange sykler har et [[frihjul]] i navet på drivhjulet, som gjør at hjulet kan trille uten å drive pedalene rundt. En ulempe med frihjul er at pedalene ikke kan drive hjulet baklengs. Derfor brukes frihjul først og fremst på tohjulssykler, som ikke skal rygge, og ikke på etthjuls- og trehjulssykler. 

Sykler med frihjulskobling kan ha pedalbremser. Disse aktiveres ved å trå pedalene bakover. Dette er ikke forenlig med kjedegir, som de fleste moderne sykler har, fordi kjedestrammeren gir etter ved bakover-tråkk.

Enkelte sykler, for eksempel [[banesykling|banesykler]], har [[fastnav]], dvs. uten frihjulskobling. En rytter med en slik sykkel kan ikke avslutte rundbevegelsen med bena når sykkelen er i fart, da vil bakhjulet stoppe opp.

==== Girsystem for tråsykkel ====
[[Fil:Derailleur_Bicycle_Drivetrain.svg|thumb|Et [[kjedegir|kjedegirsystem]] med eksterne girarmer.]]
:''Hovedartikkel: [[Sykkelgir]].''

* [[Kjedegir]] &ndash; Består av mekaniske armer som avsporer kjedet fra ett tannhjul, ved å dytte eller dra kjedet fra dette tannhjulet av én størrelse til et tannhjul av en annen størrelse.
* [[Navgir]] &ndash; Består av indre mekanismer slik konstruert at de gir rytteren flere giralternativer. Slike girssystemer benyttes for det meste på bysykler, men det finnes også et produkt som er laget for å tåle påkjenningene ved terrengsykling, [[Rohloff Speedhub]].

==== Pedaler ====
:''Hovedartikkel: [[Pedal (sykkel)]]''.
Det er vanlig ved aktiv sykling å sørge for at føttene med mekaniske innretninger holder kontakten med pedalene. Slik kan den passive foten trekke i pedalen for å øke drivkraften. 

Tidligere benyttet man [[tåhetter]], som omsluttet skoene og kunne strammes rundt skoene med en rem. 

På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet ble det vanlig med klikk-pedaler. Disse gir en fast kobling mellom skoene og pedalene. Koblingen mellom sko og pedal kan selvfølgelig oppheves for sikkerhets skyld ved spesielle bevegelser av foten, ofte skråstilling.

=== Styrings- og sadelsystem ===
'''Styret''' er koblet fast til hjulet via en styreaksling. Styret kan ha forskjellige former alt etter sykkelens type. Det kan være flatt eller med såkalt «rise» (heving) og vinkel tilpasset posisjonen til rytterens hender. [[Landeveissykkel|Landeveissykler]] og [[sykkelcross]]-sykler har som regel [[bukkehornsstyre]].

'''Setet''' gir syklisten mulighet til å avlaste bena fra den statiske belastningen det er å holde kroppen oppe under sykling. Videre kan setet bidra til å dempe større, langsommere bevegelser og styrke stabiliteten for kropp-sykkel-kombinasjonen. Hvis kjøringen vil medføre ubehagelig store bevegelser av setet i kjøreretningen, særlig over en skarp topp, kan rytteren reise seg fra setet den tiden støtet tar. Ved å reise seg i pedalene opp steile bakker kan syklisten også oppleve å få økt krafttilførsel til pedalene.
[[Fil:Fox 32 RL Fork.jpg|thumb|Dempergaffel og skivebremser.]]

=== Bremser ===
:''Hovedartikkel: [[Brems (sykkel)]]''.
Det finnes primært tre typer brems for sykkel: trommelbrems, felgbrems og skivebrems. Av hver type finnes det videre forskjellige varianter.

=== Støtdemping ===
Terrengsykler har i tillegg oftest [[Gaffel_(sykkel)|gaffel]] med støtdemping foran, bak eller på begge hjul. Støtdemping kan være behagelig, kan øke trygghet ved sykling på ujevnt underlag og heve fartsterskelen ved sykling i terreng.

Dempersystemet består av en fjærende enhet (for eksempel luft, fjær eller gummi) som absorberer slag og en dempende enhet (olje, luft), som reduserer farten og gjør det mulig å justere farten på den fjærende enheten ved kompresjon og tilbakegang.

Dempersystem kan medføre energitap hvis syklisten ikke er istand til å kontrollere tråkket. Særlig på lengre grusritt og for uerfarne syklister kan dette være et problem. Enkelte dempersystemer har derfor såkalt «lockout», som kan benyttes for å blokkere vandringen når det er ønskelig. Hendelen som benyttes for å blokkere demperen kan være plassert på selve gaffelen eller på styret, en såkalt «remote-lockout».

Dempergafler for vanlige terrengsykler leveres med vandring på 80 mm eller 100 mm. Det finnes dempergafler med vandring mellom 30 og 200 mm, førstnevnte for bysykling og sistnevnte for [[utfor (sykkel)|utforsykling]].