Redigerer Sverd (avsnitt)

=== Romerske sverd ===
Utviklingen av romerske sverd henger nøye sammen med den taktikk og de krigene som romerne ble utsatt for i starten av den romerske republikk. En rekke nederlag mot [[keltere]] og [[grekere]] på 300-tallet f.Kr førte til at romerne utviklet en militærformasjon som baserte seg på tette rekker av tunge skjold (''[[Scutum|scutae]]''). Keltiske krigere var i gjennomsnitt større og sterkere enn romere, og kjempet i åpne formasjoner med store, tunge langsverd som meide ned motstandere. Grekerne på sin side kjempet i relativt ubevegelige, tette [[falanks]]formasjoner. De store ''scuta'' gjorde dem i stand til å danne tette rekker med skjold slik at de kunne komme tettere på kelterne, og samtidig være mer fleksible enn grekerne.

Fram til 200-tallet f.Kr brukte romerne sverd etter gresk og spansk mønster, de korte, tunge ''falcata'' og lengre ''Xiphos''. Med Hærreformen under [[Gaius Marius]] rundt 100 f.Kr ble romersk militærutstyr utviklet og standardisert, og romerne begynte å bruke distinkte romerske sverd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keppie, Lawrence|tittel=The making of the Roman Army : from Republic to Empire|utgivelsesår=1998|forlag=University of Oklahoma Press|utgivelsessted=Norman|utgave=[New ed.].|isbn=0806130148}}</ref>

''[[Gladius]]'' var et standardisert [[kortsverd]] som ble utviklet fra de iberiske sverdene av romerne. Sverdet utviklet seg og kom i forskjellige utgaver. En gladius er mellom 60-70 cm, det vil si at de er relativt korte etter moderne mål. De ble i all hovedsak brukt som stikkvåpen. Romersk taktikk gikk ut på å presse seg så tett innpå fienden med de store skjoldene at det ble vanskelig å bruke spyd og langsverd, hvorpå de korte gladiene ble brukt til å stikke ned fienden.<ref>{{Kilde www|tittel=Spartan weapons|url=http://www.ancientmilitary.com/spartan-weapons.htm|utgiver=Ancient Military.com|dato=2011|besøksdato=2015-10-16}}</ref>

''[[Spatha]]'' er den tidligste versjonen av langsverdet. Sverdtypen ble utviklet til bruk av kavaleri, som kjempet på en helt annen måte og trengte lengre rekkevidde enn romerrikets legionærer. ''Spatha''-sverdene liknet de kortere legionærsverdene i hjaltet, men hadde et lengre og oftere lettere blad. De ble primært brukt til å hugge med, i motsetning til de stive, korte ''gladius''-sverdene.

På 300-tallet gjennomgikk den romerske hæren en grundig omorganisering. De firkantede skjoldene og tette formasjonene ble avløst av runde skjold og mer åpne formasjoner for større fleksibilitet. Med åpne formasjoner var det igjen mulig å hugge, og kavalerisverdet ble brukt som sverd også i hæren. Denne bevæpningen holdt seg helt til [[Vestromerriket]]s sammenbrudd på slutten av 400-tallet, og enda lengre i [[Østromerriket]] (Byzants).