Redigerer Sveits (avsnitt)

=== 1291: Opprettelsen av det sveitsiske ''Eidgenossenschaft'' ===
[[Fil:1550 illustration for the 1393 Sempacherbrief.jpeg|thumb|upright|En 1500-tallsillustrasjon av ''Sempacherbrief'' fra 1393, en av de viktigste avtalene fra den gamle sveitsiske konføderasjonen.]]
I [[middelalderen]] vokste områdets betydning, blant annet åpnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere. Byer som [[Bern]] og [[Fribourg]] ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. På 1200-tallet fikk flere sveitsiske byer ''Reichsfreiheit'', noe som gjorde at de ikke var underlagt noen lensherre, og kunne skrive ut skatter på egen hånd. 

[[Habsburg]]erne forsøkte senere å få tettere kontroll over området, og da [[Rudolf I av Habsburg|Rudolf I]] ble keiser i 1273 fikk skogkantonene [[Uri]], [[Schwyz]] og [[Unterwalden]] den frie statusen trukket tilbake. Disse kantonene var blitt kolonisert av frie bønder som hadde fått i oppgave av adelen å kultivere det høytliggende landskapet, og hadde organisert seg i relativt frie samfunn. Folket i skogkantonene reagerte naturlig nok på sentralmaktens forsøk på å stramme inn grepet igjen.

I 1291 gikk så de tre ''Waldstätte'' Uri, Schwyz og Unterwalden sammen mot Habsburgstyret. Disse undertegnet en avtale som blant annet sikret fri handel, og opprettet dessuten et forsvarsforbund. Utover 1300-tallet var det flere kriger mot habsburgerne, men sveitsiske seire i [[slaget ved Morgarten]] (1315) og [[slaget ved Sempach]] (1386) gjorde at forbundet fikk sin frihet fra Habsburg. De sveitsiske kantonene var likevel underlagt Det tysk-romerske rike, men hadde en relativt fri stilling. Omfanget av samarbeidet ble stadig utvidet, og forbundet begynte etter hvert å føre en felles utenrikspolitikk.

Unikt i europeisk sammenheng med det sveitsiske forbundet var at det var en blanding av bykantoner og landkantoner, der de to var på like fot. Samtidig ble adelens makt marginalisert, slik at byene ble styrt av folkevalgte byråd. Dette sørget for en effektiv administrasjon, noe som igjen gjorde at handelen blomstret. Forsvarsforbundet gjorde at det ble lite attraktivt for stormaktene å angripe Sveits, samtidig som kantonene ikke kunne starte private kriger på egen hånd. Dette førte til at Sveits sjelden ble innblandet i krigføring, noe som selvsagt hadde en positiv effekt på den økonomiske veksten. Likevel var det til tider borgerkriger innad i konføderasjonen, blant annet da [[Zürich_(kanton)|Zürich]] var i krig med de syv andre kantonene fra 1440 til 1446.