Redigerer
Surfebrett
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Klassisk langbrett ==== Klassiske langbrett var trolig de første brettene brukt til stående surfing, og ble brukt i det gamle Hawaii fra det sjette århundret. Brettene er av solid treverk med lengde 270 til 910 cm (9 til 30 fot), og ble brukt da hawaiierne utøvde den gamle kunsten [[Brettpadling|Hoe he's nalu]]. Surfing ble opprinnelig brakt til Hawaii-øyene av polynesiere, og er i dag populært i hele verden. De klassiske langbrettene ble skåret ut av solid treverk, og hadde lengder mellom 300 og 430 cm (10 til 14 fot), og veide så mye som 70 kg. Både menn og kvinner, kongelige og vanlige folk surfet, men de lengste brettene (Olo) var forbeholdt de kongelige.<ref><div>Legendariske Surfere Volum 1 av Malcolm Gualt-Williams</div></ref> I det 19. århundret ankom kristelige misjonærer Hawaii som mente at surfing var en synd, og surfingen døde nesten helt ut.{{trenger referanse}} I nyere tid har erfarne surfere og brettbyggere laget kopier av Olo og Alaia-brett i et forsøk for å utforske røttene til sporten. Tidlig i det 20. århundret fantes det bare en håndfull mennesker som surfet i verden, og stort sett på [[Waikiki]]. I 1912 fikk surfingen et oppsving igjen da den tidligere hawaiiske OL-svømmeren [[Duke Kahanamoku]] brakte surfingen til fastlandet i USA og Australia, og på grunn av dette fått tilnavnet «den moderne surfingens far». Fra dette punktet ble surfing en svært viktig del av strandlivet i California. Stranden i [[Malibu]] i [[Los Angeles]] county var så populær blant de tidlige surferne at langbrettene som ble brukt fikk tilnavnet Malibu-brett. I 1920-årene ble det tatt i bruk hule trebrett kalt «hollowboards» som var laget av kryssfinér eller planker. Disse brettene var vanligvis 460 til 610 cm (15 til 20 fot) og svært lette i forhold til de tidligere brettene. Surfingen tok virkelig av på 1950-tallet som følge av at det ble en sport,<ref>{{Kilde www|url=http://blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|tittel=The Evolution of the Surfboard|besøksdato=2008-11-04|etternavn=Sonnen Sloan|forlag=''blackmagic.com''|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990819041045/http://www.blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|arkivdato=1999-08-19|url-status=død}}</ref> og det ble utviklet brett i balsatre. Brettlengden holdt seg ganske lik med et gjennomsnitt på 320 cm (10,5 fot), og begynte nå å bli produsert i større skala.<ref>{{Kilde www|url=http://surfline.com/surfaz/surfaz.cfm?id=850|tittel=Longboards - Surfing A to Z|besøksdato=2008-11-05|etternavn=Dave Parmenter|forlag=''surfline.com''}}</ref> På slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet hadde langbrett utviklet seg ganske nært det designet som sees i dag. Langbrett fortsatte å være populære inn i 1960-årene, og man fikk et teknologisk sprang ved å gå over fra balsatre til polyuretan og glassfiber. Kortbrett oppstod også i 1960-årene, og hadde en snittlengde på 200 cm (6 fot og 6 tommer). «Kortbrett-revolusjonen» endret surfingen radikalt ved å gjøre det mulig å både ta krappere svinger og oppnå høyere hastigheter, og gjorde nesten langbrettene avleggs. Tidlig på 1990-tallet fikk langbrett en ny oppvåkning, og nye langbrett ble bygd med inspirasjon fra designelement i kortbrett. Mange gjenoppdaget den rolige og avslappende surfingen med langbrett og klassiske manøvre som ikke er mulig på kortbrett. Mange surfere lever nå med filosofien om å surfe med ulike brett og surfestiler avhengig av bølgeforholdene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon