Redigerer Surfebrett (avsnitt)

==== Klassisk langbrett ====
Klassiske langbrett var trolig de første brettene brukt til stående surfing, og ble brukt i det gamle Hawaii fra det sjette århundret. Brettene er av solid treverk med lengde 270 til 910&nbsp;cm (9 til 30 fot), og ble brukt da hawaiierne utøvde den gamle kunsten [[Brettpadling|Hoe he's nalu]]. Surfing ble opprinnelig brakt til Hawaii-øyene av polynesiere, og er i dag populært i hele verden. De klassiske langbrettene ble skåret ut av solid treverk, og hadde lengder mellom 300 og 430&nbsp;cm (10 til 14 fot), og veide så mye som 70&nbsp;kg. Både menn og kvinner, kongelige og vanlige folk surfet, men de lengste brettene (Olo) var forbeholdt de kongelige.<ref><div>Legendariske Surfere Volum 1 av Malcolm Gualt-Williams</div></ref> I det 19. århundret ankom kristelige misjonærer Hawaii som mente at surfing var en synd, og surfingen døde nesten helt ut.{{trenger referanse}} I nyere tid har erfarne surfere og brettbyggere laget kopier av Olo og Alaia-brett i et forsøk for å utforske røttene til sporten.

Tidlig i det 20. århundret fantes det bare en håndfull mennesker som surfet i verden, og stort sett på [[Waikiki]]. I 1912 fikk surfingen et oppsving igjen da den tidligere hawaiiske OL-svømmeren [[Duke Kahanamoku]] brakte surfingen til fastlandet i USA og Australia, og på grunn av dette fått tilnavnet «den moderne surfingens far». Fra dette punktet ble surfing en svært viktig del av strandlivet i California. Stranden i [[Malibu]] i [[Los Angeles]] county var så populær blant de tidlige surferne at langbrettene som ble brukt fikk tilnavnet Malibu-brett. I 1920-årene ble det tatt i bruk hule trebrett kalt «hollowboards» som var laget av kryssfinér eller planker. Disse brettene var vanligvis 460 til 610&nbsp;cm (15 til 20 fot) og svært lette i forhold til de tidligere brettene. Surfingen tok virkelig av på 1950-tallet som følge av at det ble en sport,<ref>{{Kilde www|url=http://blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|tittel=The Evolution of the Surfboard|besøksdato=2008-11-04|etternavn=Sonnen Sloan|forlag=''blackmagic.com''|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990819041045/http://www.blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|arkivdato=1999-08-19|url-status=død}}</ref> og det ble utviklet brett i balsatre. Brettlengden holdt seg ganske lik med et gjennomsnitt på 320&nbsp;cm (10,5 fot), og begynte nå å bli produsert i større skala.<ref>{{Kilde www|url=http://surfline.com/surfaz/surfaz.cfm?id=850|tittel=Longboards - Surfing A to Z|besøksdato=2008-11-05|etternavn=Dave Parmenter|forlag=''surfline.com''}}</ref>

På slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet hadde langbrett utviklet seg ganske nært det designet som sees i dag.

Langbrett fortsatte å være populære inn i 1960-årene, og man fikk et teknologisk sprang ved å gå over fra balsatre til polyuretan og glassfiber. Kortbrett oppstod også i 1960-årene, og hadde en snittlengde på 200&nbsp;cm (6 fot og 6 tommer). «Kortbrett-revolusjonen» endret surfingen radikalt ved å gjøre det mulig å både ta krappere svinger og oppnå høyere hastigheter, og gjorde nesten langbrettene avleggs. Tidlig på 1990-tallet fikk langbrett en ny oppvåkning, og nye langbrett ble bygd med inspirasjon fra designelement i kortbrett. Mange gjenoppdaget den rolige og avslappende surfingen med langbrett og klassiske manøvre som ikke er mulig på kortbrett. Mange surfere lever nå med filosofien om å surfe med ulike brett og surfestiler avhengig av bølgeforholdene.