Redigerer Sumer (avsnitt)

=== Jakt og jordbruk ===
En gang rundt 5000 f.Kr. hadde sumererne utviklet de grunnleggende jordbruksteknikkene som omfattet storstilt kultivering av landområder, monoavling (enkel avling år etter på samme jord framfor rotasjon med andre typer avlinger), organisert irrigasjon (vannrisling), og bruk av spesialisert arbeidskraft, særlig langs vannvegene og elvene som i dag er kjent som [[Shatt al-Arab]] ved deltaet mot [[Persiabukta]]. Matoverskuddet fremmet en økonomi hvor befolkningen kunne bli fastboende på et sted framfor å migrere etter avlingene og beiteområder. Det tillot også en langt større befolkningstetthet som igjen krevde spesialiserte arbeidsstyrker og omfattende arbeidsdeling. Behovet for å administrere denne organisering førte til utviklingen av et skriftsystem en gang rundt 3500 f.Kr.

Sumererne tilpasset seg et liv basert på jordbruk. I den tidlige sumeriske perioden (det vil si Uruk), antyder primitive piktogrammer at «Sauene, geitene, oksene og antagelig esler hadde blitt temmet, oksen ble benyttet som trekkdyr, mens esel primært ble benyttet til transport. De laget også klær og tepper av ull eller dyrehår. Ved siden av hus var det en inngjerdet hage plantet med trær og andre planter, mens hvete og antagelig andre kornsorter ble sådd på markene. [[Vippebrønn]]er<ref>''shadoof'' = motvektløft; håndpumpe for brønner</ref> var allerede benyttet i forbindelse med vanningen av åkrene. Planter ble også satt i potter eller vaser.»<ref name="Sayce" />

Sumererne praktiserte de samme vanningsteknikkene som ble benyttet i [[oldtidens Egypt]].<ref>Mackenzie, Donald Alexander (1927): ''Footprints of Early Man''. Blackie & Son Limited.</ref> Den amerikanske antropologen [[Robert McCormick Adams]] har sagt at utviklingen av irrigasjon er assosiert med urbanisering,<ref>Adams, Robert McCormick (1981): ''Heartland of Cities''. University of Chicago Press.</ref> og at rundt 90 prosent av befolkningen levde i byene.

De plantet [[Bygg (korn)|bygg]], [[kikert]]er, [[Linse (plante)|linser]], [[hvete]], [[Daddelpalme|dadler]], [[Vanlig løk|matløk]], [[hvitløk]], [[Salat (mat)|salat]], [[purreløk]] og [[sennep]]. De alet også opp kyr, [[sau]]er, [[geit]]er, og [[gris]]er. De benyttet [[okse]]r som deres fremste trekkdyr og [[Afrikansk villesel|esler]] eller [[hester]] som deres fremste transportmiddel på land. Sumererne fisket også mange fiskesorter og jaktet på fugler og [[Gaseller]].<ref>Tannahill, Reay (1968): ''The Fine Art Of Food'', The Folio Society, Jarrold and Sons</ref><ref>[http://www.crystalinks.com/sumeragriculture.html Sumerian Agriculture and Hunting]</ref>

Sumerisk jordbruk var svært avhengig av [[irrigasjon]]. Vanningen var fulgt av bruk av vippebrønner, [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[vannløp]], [[dike]]r, [[demning]]er og [[kunstig innsjø]]er. De hyppige og heftige oversvømmelsene fra Tigris og noe mindre fra Eurfra betydde at kanalene ofte trengte utbedringer og kontinuerlig fjerning av silt og slam, og markører og grensesteiner ble stadig utskiftet. Myndighetene krevde at folk jobbet på kanalene i hoveri (pliktarbeid), mens rike kunne betale seg fra det.

Etter flom-sesongen og vårjevndøgn, og vårfestivalen [[Akitu]], eller nyttårsfestivalen, kunne bøndene oversvømme markene sine fra kanalene og deretter drenere vannet. Etterpå fikk de okser til å trampe i grunnen og drepe ugress. Så gikk de over markene med spisshakker før de [[Plog|pløyde]], [[harv]]et og raket grunnen tre ganger, og stampet den med hakker og rotøkser, før de sådde. Beklageligvis førte den høye fordampingsgraden til en gradvis økning av [[salt]]innholdet i jorden. Innen Ur III-perioden hadde bønnene gått over fra hvete til det mer salt-tolerante bygg som deres fremste avling.

Sumererne høstet i løpet av våren i grupper av tre personer med en skurmann, en binder og en bunter.<ref>Kranzberg, Melvin; Gies, Joseph (1975): ''By the sweat of thy brow: Work in the Western world'', Putnam</ref> Bøndene kunne bruke treskevogner for å skille kornaksene fra stilkene og bruke treskesleder for frigjøre kornet. Deretter ble det [[Drøfting av korn|kornet drøftet]].