Redigerer Stornesle (avsnitt)

=== I mat ===
[[File:Abuluntu nettle soup.jpg|thumb|Neslesuppe]]
Planten er spiselig og blader av unge skudd, eller toppskudd kan brukes til [[suppe]], stuing, eller som [[krydderurt]]. Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en omfattende opplysningsvirksomhet omkring bruk av ville planter i mat.<ref name="høeg"/> Under den andre verdenskrig anbefalte [[Henriette Schønberg Erken]], en aktet norsk husholdningslærer, å høste neslen tidlig om våren før den frør seg for å bruke den i [[brenneslesuppe]].<ref name="Erken_1943"/> Skikken med å spise nesler ser likevel ut til å være eldre enn denne opplysningsvirksomheten.<ref name="høeg"/> På samme tid skrev botanikeren [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] at det likevel ikke hadde gått helt opp for folk hvilken verdi den hadde som grønnsaksplante.<ref name="Holmboe_1941"/> 

Det finnes tradisjonelle varianter av neslesuppe mange andre land over hele utbredelsesområdet. I [[Ukraina]] lages en rett som kalles ''grønn [[borsjtsj]]'', tradisjonelt med [[engsyre]], men det er vanlig å erstatte den med nesleblader.<ref name="ukrainefood"/> I [[Hellas]] inngår nesler i en rett som kalles ''[[kinteata]]'' (Κιντεατα).<ref name="tasteatlas"/> Neslesuppe lages dessuten tradisjonelt i Irland,<ref name="saveur"/> og andre steder. Næringsinnholdet i 100 gram rå blader er omkring 1 gram [[fett]], 11 gram [[karbohydrat]]er, 4 gram [[protein]]er og 7 gram [[kostfiber]]. Det holder seg relativt stabilt ved forvelling og tilberedning.<ref name="doi857120"/>

Når man ved sanking klipper planten helt ned vil det sprette opp nye skudd som kan sankes gjennom hele sommeren. Brennhårene uskadeliggjøres ved forvelling og tørking. Planten kan konserveres ved frysing og tørking.<ref name="nyttevekstboka_1979"/><ref name="Lysebraate_1973"/><ref name="Bakkevig_1979"/> [[Dauvnesle]] og [[rødtvetann]] har lignende bruksområder.<ref name="Blekastad_1979"/>