Redigerer Storbritannia (avsnitt)

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|Storbritannias forsvar}}
[[fil:Trident II missile image.jpg|miniatyr|[[Trident (missil)|Trident II-missil]] under oppskytning fra en [[Vanguard-klassen|Vanguard-klasse]] atomubåt. Storbritannia er en av verdens atommakter, og landets fire Vanguard-klasse ubåter kan hver ha inntil 16 Trident II-missiler.]]

Storbritannia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1963. Landet har frivillig militærtjeneste for både menn og kvinner over 18 år, med minimum fire års varighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

Storbritannias forsvar kalles offisielt ''Armed Forces of the Crown'', men er også kjent som ''British Armed Forces'' eller ''His Majesty's Armed Forces''. Den britiske monarken er øverstkommanderende, mens [[Ministry of Defence (Storbritannia)|Ministry of Defence]] har det politiske og administrative ansvar gjennom [[Defence Council of the United Kingdom]].

Forsvarets hovedoppgaver er å beskytte riket og dets oversjøiske territorier, å fremme rikets sikkerhet og å støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Storbritannia er en aktiv deltager i [[NATO]] og andre koalisjoner. Det britiske forsvaret regnes for å være et av de sterkeste i verden.{{tr}} 

Per [[2005]] hadde [[British Army]] 102&nbsp;440 soldater, [[Royal Air Force]] 49&nbsp;210 og [[Royal Navy]] 36&nbsp;320. Sistnevnte våpengren kontrollerer Storbritannias [[strategiske atomvåpen]], som består av fire [[Vanguard-klassen|Trident-ubåter]] som fører atomraketter. Storbritannias atomvåpen er sterkt knyttet til USA, og hvis USA bryter samarbeidet anslås det at den britiske atomstyrkens funksjonalitet vil telles i måneder, heller enn år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Can Europe defend itself without America?|publikasjon=The Economist|url=https://www.economist.com/briefing/2024/02/18/can-europe-defend-itself-without-america|dato=24. februar 2024|bind=450|hefte=9385|sider=17|sitat=This is not just a numerical problem. British nuclear weapons are assigned to nato, whose Nuclear Planning Group (npg) shapes policy on how nuclear weapons should be used. The deterrent is operationally independent: Britain can launch as it pleases. But it depends on America for the design of future warheads and draws from a common pool of missiles, which is kept on the other side of the Atlantic. If America were to sever all co-operation, British nuclear forces “would probably have a life expectancy measured in months rather than years”, according to an assessment published ten years ago.}}</ref>

Marineinfanteriet [[Royal Marines]] er også underlagt Royal Navy. Det totale antall soldater er omkring 190&nbsp;000. Styrkene er per 2006 utplassert i over åtti land, de fleste av dem samveldenasjoner. 9&nbsp;% av de regulære mannskapene er kvinner, og i reserven finner man noe høyere kvinneandel. Storbritannia har ikke hatt [[verneplikt]] siden avskaffelsen av National Service i 1960.

Det finnes flere spesialstyrker, hvorav [[Special Air Service]] under British Army og [[Special Boat Service]] under Royal Navy er de mest kjente. De britiske spesialstyrkene regnes for å være blant de fremste i verden.{{tr}}

Royal Navy er den nest største marine i verden etter tonnasje.{{tr}} Tradisjonelt er det marinen som har vært den viktigste garantist for Storbritannias sikkerhet.

Storbritannia er også ett av de fem land i verden med et omfattende atomarsenal. De bruker missilsystemet [[Trident II]] fra [[ubåt]]er av [[Vanguard-klassen]].

Den siste krigen hvor britiske styrker møtte fienden alene var [[Falklandskrigen]] i [[1982]]. I alle senere konflikter har Storbritannia inngått i koalisjoner.