Redigerer Stjerne (avsnitt)

== Fordeling og antall ==
[[Fil:Sirius A and B artwork.jpg|thumb|En kunstnerisk fremstilling av en hvit dvergstjerne i bane rundt [[Sirius]].]]
Foruten isolerte stjerner som [[solen]], kan et [[Planetsystem|stjernesystem]] bestå av flere stjerner bundet til hverandre ved gravitasjon. Den enkleste og vanligste typen flerstjernesystem er [[dobbeltstjerne]]r, men system med tre eller flere stjerner kan også finnes. For systemer med tre stjerner er det vanlig at to av dem roterer rundt hverandre relativt nært, mens den tredje roterer rundt begge de to andre på en betydelig lengre avstand, siden en slik konfigurasjon er enklere å stabilisere enn mer symmetrisk konfigurasjoner. Større grupper, kalt [[stjernehop]]er, finnes også. Disse kan være alt fra et fåtall løst bundne stjerner til enorme [[Kulehop|kuleformede stjernehoper]] med opp til flere hundre tusen stjerner.

Det ble lenge feilaktig antatt at majoriteten av stjernene befinner seg i flerstjernesystemer. For veldig massive [[spektralklasse|klasse]] O- og B-stjerner har man lenge kjent til at kun rundt 20 % er alene. Fra dette ble det antatt at rundt samme forholdstall gjelder for samtlige stjerner. Undersøkelser av stjerner med lav masse har imidlertid vist at andelen enkeltstjerner øker jo lengre ned i størrelse man går, og for røde dverger er forholdet nesten omvendt med 75 % enkeltstjerner. Siden rundt 85 % av alle stjerner antas å være røde dverger, er de fleste stjerner følgelig enkeltstjerner.<ref name="Harvard-Smithsonian" />

Stjerner er gruppert i [[galakse]]r sammen med [[Interstellar materie|interstellar gass]] og støv. En typisk galakse inneholder hundretalls milliarder stjerner, og det finnes mer enn 100 milliarder galakser i [[det observerbare universet]].<ref name="Royal Greenwich Observatory2" /> Stjerner befinner seg imidlertid ikke kun i galakser – også intergalaktiske stjerner har blitt oppdaget.<ref name="Hubble News Desk" /> Totalt finnes det minst 70 [[trilliard]]er stjerner i det observerbare universet,<ref name="BBC News" /> 230 milliarder ganger flere enn de rundt 300 milliarder stjerner som [[Melkeveien]] antas å inneholde.

Den nærmeste stjernen sett fra [[jorden]], utenom solen, er [[Proxima Centauri]] som er 4,2 [[lysår]] unna, noe som tilsvarer 39,9 billioner (10<sup>12</sup>) kilometer. Det tar dermed 4,2 år for lys fra Proxima Centauri å nå jorden. Skulle man reise med samme hastighet som den romfergene oppnår (rundt {{formatnum:30000}}&nbsp;km/t) ville det tatt {{formatnum:150000}}&nbsp;år å reise dit.<ref name="Reise" group="lower-alpha" /> Dette er en vanlig avstand i den galaktiske skiven inkludert [[solsystemet]]s omgivelser.<ref name="Holmberg" /> Stjerner kan være mye nærmere hverandre nær galaksenes kjerner eller i kuleformede stjernehoper, og mye lengre fra hverandre i den [[galaktisk halo|galaktiske haloen]].

På grunn av de lange avstandene mellom stjerner utenfor galaksekjernene anses kollisjoner å være uvanlige. I tettere regioner, som i kjernen av de kuleformede stjernehopene eller i de galaktiske kjernene, kan det være vanligere.<ref name="DarkMatter" /> Slike kollisjoner antas å kunne resultere i [[blå etterslenger]] ([[engelsk]] ''blue stragglers''). Disse uvanlige stjernene har en høyere overflatetemperatur (og dermed blåere farge) enn andre hovedseriestjerner med samme [[luminositet]] i stjernehopen.<ref name="Lombardi" />

Fra det mørkeste stedet på jorden kan man med det blotte øye se omtrent 5 000 stjerner, og fra en lys gate i en storby omtrent 100.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Astronomers count the stars|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3085885.stm|besøksdato=2018-07-10|dato=2003-07-22|språk=en-GB}}</ref> Australske astronomer har regnet ut at antall stjerner i det synlige universet er 7 fulgt av 22 nuller.<ref name=":0" />