Redigerer Stavkirke (avsnitt)

=== Stolpeteknikken ===
[[Fil:Stavkirke 2hjornegravd.png|thumb|right|75px|Jordgravne hjørnestolper]]
Ved å løfte stavplankene opp fra bakken og sette dem på sviller innspent mellom kraftigere hjørne- eller mellomstolper ble faren for råteskader mindre. Man kunne da benytte spinklere materialer i de utfyllende delene av konstruksjonen. Jordgravne stolper av grovt rundtømmer kunne stå relativt lenge før de råtnet. De kan ha vært svidd i nedre ende for å unngå for tidlig forråtnelse.

Hull etter stolper, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter omtrent 25 stolpebygg i Norge, og indirekte spor av 7&ndash;8 til.{{Tr|Opplysningen kopiert over fra "Stolpekirke" uten ref, stavkirke.info oppgir færre}} Rester av stolpekirker finnes også under steinkirker som [[Mære kirke|Mære]] og [[Kinsarvik kirke|Kinsarvik]].<ref>Magnell, Steinar (2009): ''De første kirkene i Norge. Kirkebyggingen og kirkebyggere før 1100-tallet.'' Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref>

Mange av de tidligste kirkene i Norge var bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Det er imidlertid et åpent spørsmål om begrenset levetid var årsaken til at de ble erstattet av virkelige stavkirker med sviller, eller om det var andre grunner. Noen av de eldre materialene som er funnet i flere av stavkirker har vært antatt å stamme fra slike tidlige stolpekirker. Dette gjelder særlig den nåværende [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]], hvor mange bygningsdeler med treskurd i [[urnesstil]] opprinnelig må ha tilhørt en eldre kirke på stedet. Det er nå påvist at de gjenbrukte bygningsdelene opprinnelig tilhørte den nåværende kirkens forløper, dendrokronologisk datert til perioden 1070-1080. Denne var imidlertid ikke en stolpekirke, men en virkelig stavkirke hvor hjørnestaver og veggplanker sto på sviller.<ref>Krogh 2011 s. 166-170</ref>

[[Håkon Christie]] antok at stolpekonstruksjonen gikk ut av bruk fordi stolpene råtnet nedenfra.<ref name="Christie1981" /> [[Jørgen H. Jensenius]] mener at arkeologisk materiale ikke gir entydig støtte til Christies råtehypotese, endring i størrelse eller overgang til steinkirke kan også være forklaring på at jordgravde stolper gikk ut av bruk. [[Røldal stavkirke]] kan ha hatt noen stolper satt i jorda helt til 1913. I Lom stavkirke er steinfundamentet og grunnstokkene lagt omtrent rett over de gjenfylte stolpehullene. Bortsett fra ulik fundamenteringsmetode mener Jensenius at stolpekirkene i hovedsak var som en stavkirke.<ref name="Jensenius2010" />